Mitt favoritt band siden jeg var 13.
Jeg vokser aldri fra dem, merkelig nok.
Led Zeppelin vil alltid være uforlignelig, orginale og geniale.
Og selvsagt er Robert Plant den BESTE vokalist ett band noensinne har hatt.
End of discussion 😉
Min forbauselse var stor da min far, selvoppnevnt og særdeles entusiastisk slektsforsker, endelig kunne påvise at min tippoldemor og tippoldefar så absolutt var av «tvilsom» herkomst.
Jeg har i veldig mange år blitt fortalt med fnys(!) at min oldemor manglet en far til min bestefar.
Av den eldre generasjon ble hun betraktet som en tvilsom figur.
Ja, endel velmenende nabofruer hadde tidligere med utsøkt forakt, alltid betegnet henne som “en av byens løse fugler” og at hun visstnok skulle gått under navnet “Nattens Dronning” i min barndoms by i prehistorisk steinalder.
(Før jeg kom til verden, med andre ord..)
Og nå som min far endelig, i en alder av mange-og-snart-60, har begynt å skyfle i slektens undergravede sider, har han funnet ut at min Tippoldemamma & pappa var av det farende folk.
Tatere med andre ord. Sigøynere. Roadrunners. Tinker, som det het i Irland.
Romani. Både jeg og pappa strålte av lykke over hans oppdagelse!!
Endelig noe annet enn trauste bønder, handelsmenn, fiskere, klokkere og grinete storkårsfolk som ble sendt på straff hit til ødemarka for en eller annen horribel forbrytelse mot det Danske Riget.
De eneste andre “sære” i slekta bakover jeg hadde lokalisert fra før, var en familie som frivillig hadde emigrert til Sibir(!)
Men. Tilbake til mine famøse Tipp`er.
En av deres døtre, som skulle bli min Oldemor, en nydelig kvinne, var da andre generasjons fastboende tater.
Hun hadde, som tidligere nevnt, ett “ord” på seg for å være laus.
Muligens fordi hun var svært vakker..? Og selvsagt fordi hun var av taterslekt…
Og at hun manglet en far til bestefar, var vel den største skandalen.
At hun giftet seg og siden fikk 4-5 barn med en annen, ble overhode aldri nevnt av de gamle som ellers “visste” alt.
Og ikke vet jeg hvorfor de hele tiden skulle komme trekkende fram med denne skandaleberetningen om min oldemor.
Kanskje fordi man skulle føle at man var arvelig belastet?
Og OM det skulle være ett fnugg av sannhet i dette;
Tusen takk! Å være en løs fugl må da være UENDELIG flott.
Da kan man fly fritt. Men på den tiden var det jo stor skam å være løs, og jeg kan ikke tro at det stemplet var greit å leve med for min formoder.
Og min løse OldeMorFugl ble faktisk satt i bur senere. Godt gift, som det heter.
Mulig hun ble en skikkelig burugle, stakkars?
Men mysteriet med min bestefars far er ennå ubesvart den dag i dag.
Kanskje var han også en løs fugl?
Poenget til sist blir at visst finnes «de gode gamle dagene»..
Men det var nok ikke alle som syntes de var så gode.
Då trellkår var ditt
Gjekk du som trogen
For fager frue
Varm var ho i blikket
Vond var ho i hugen
Om enn du åtte han
Som Villvargen blei du bunde
Av silkemjuke band
Men du gløymde
å sikre panten med
ein annans hand
Om enn du vart mindre av det
Slitne var lenkjer
Då kvinna smilte
Men laus kom du først
Når repet gav slepp
Av alt du fekk vite
Om enn du ikkje blei mett
Hels broder får ei fylle buken
For kvinna vende
Gjenstand for hemnen
Vegra ho vere
Gjekk attende
Om enn du veit ho òg er halv
…. I dag. Måtte jeg minsann slippe løs en seriøst diger latter 😀
Fantastiske verden med mennesker som behersker selvbedrag 100%.
Jeg imponeres til stadighet i mindre skala, men i dag.. Måtte jeg virkelig flire rått og lenge!
Eksen til min eks (Kompliserte saker) kunne stolt konstatere pr bokstav at hun aaaldri var sjalu.
Ja, hun visste knapt hva sjalusi var!
Og jeg funderte på om jeg skulle minne henne på alle de nattlige oppringningene til meg i den tiden jeg begynte å tilbringe tid med min tidligere kjære.
Og de «fine» sms hun sendte. Og noen «vakre» mailer med alle de «vennlige og deltagende» ord.
Pluss hennes hatkampanje mot han og meg.
Ført halveis med forutrettet, hulkende og selvrettferdig holdning pr offentlig blogg og halveis med hjemmesnekrede psykopatløgner pr mail til alle som vellystig siklende ropte ja takk(!) til å få lov til meske seg med katastrofeberetningene hennes om meg.
Det var fantastisk å se selvsamme person uttale at hun knapt visste hva folk snakket om når de sa de var sjalu.
Men takk og pris for at mennesker har selvinnsikt.
Takk og pris for at de kjenner enhver svakhet de måtte ha, og projiserer den fort som faen på enhver som måtte være frekk og freidig nok til å påpeke noe uheldig ved deres karakter.
Takk og pris for at jeg kan få le litt og glisende konstatere at; Wakka. Du har mange feil.
Du er arrogant, sta, lat og en idealistisk tilhenger av «den sunne fornuft» til det ekstreme noen ganger.
Du er håpløs med penger. Du røyker for mye og bmi-indexen kunne vært noen sifre lavere.
MEN; Du har i det minste evnen til å takle kritikk på en rasjonell måte.
Og du kan se når du driter deg ut til tordnende applaus.
Ikke alle er så heldige!
Det er ikke alle man savner.
Av de man mister kontakt med.
Man treffer jo mange, MANGE mennesker i ett livsløp.
Men noen etterlater ett tomrom.
Ikke ett vondt tomrom.
Som de tomrom som skapes av de vesner som stjeler ens gode følelser og ikke gir noe tilbake.
Men ett…savn? Av ett individ man kunne snakke med.
Ett individ man eide fellesskap med og som man kunne ha fortrolighet til.
Jeg er definitivt ikke ett menneske som kan åpne alle sluser til enhver jeg støter på.
Så derfor føles det ekstra tomt å miste en slik venn. Miste kontakten.
Og ikke vite hvordan det går med dem.
Akkurat idag tenkte jeg på Aud og lille prinsesse.
Og jeg håper dere har det godt.
