nov 15 2010

Sjukt!

At jeg ikke kan få eksakt det jeg vil akkurat i det øyeblikk jeg vil ha det?
Det er vanvittig!
Jeg er jo en prinsesse og krever faktisk verden på ett sølvfat. Det skulle bare mangle, OMG, lissom.
Dette burde jo være innlysende for enhver tulling??
Ja, altså.. alle misunnelige tapere og mislykkede  Wakka-wannabees;
Det nytter ikke, ass.
Jeg er senter av universet og det er lissom atte bare å venne seg til det!
Jeg fatter ikke at den ennå finnes tullinger som ikke vet at jeg skal bæres på hendene? Jeg mener, altså.. Er de hjernedøde, minus i iq eller har de bare ett problem med atte jeg er så populær???
Jeg er jo ubeskrivelig vakker? Jeg har alle de rette klærne, lissom og sminker meg med in-produkter sånn som ..den blå der.
Husker ikke helt navnet, men den er altså SKIKKELIG bra, da!! Framhever øynene mine og så gir det meg seff den rette looken!
Jeg er så  utrolig fresh og ikke minst vant til at alle snur seg når jeg går forbi. Sånn er hverdagen min, så det er bare å si til alle de sjalu vesnene med mindreverdighetskomplekser som disser meg atte; Get a life, lissom!

Ja åsså lurer jeg på om ikke vi i denne steinrøysa langt oppe ved NORDPOLEN, lissom, skal gjøre noe bra med denne damedagen?
Jeg mener Hallo! Her går vi i tog og masse teite bitcher skriker at de vil ha mer penger, lissom? Hei, sier jeg bare; atte det får jeg av pappa!
Men ofcourse, de er jo ikke prinsesser, seff. De er bare stygge, fæle mislykkede sånne strømpedamer som aldri blir fornøyd. Jeg synes vi skal ha det som i russland. Dritkult, ass! De feirer damedagen slik man burde gjort; der kårer de nemlig den vakreste dama. Bare se her!
Og da får alle damer konfekt og blomster og sånn hos alle mennene!
Jeg synes vi åsså skal ha det sånn som de har det i Russland, da. Tenk om vi damer endelig kunne få være oss selv, lissom. Men herregud. Det er jo så mange burugler her i landet, så man får vel bare pakke sakene sine og FLYTTE. En prinsesse kan ikke være seg selv uten at det dukker opp en diger HAUG med sjalu kjærringer. Nei, drit i dem, ass.
Jeg gidder ikke bry meg.
Det viktigste som har hendt i dag for meg er at jeg endelig skal få flere speil.
Pappa har lovet å sette dem opp i gangen også, så jeg slipper å springe på badet hver gang jeg skal sjekke sminken eller klærne. Men det skulle lissom bare mangle! Jeg er da prinsesse, seff. Og mamma har vært ute på shopping og kjøpt meg 6 nye jeans. De er småkule, men jeg tror nok jeg behøver i alle fall 3 til. Vi skal jo dra på weekentur til London neste helg, så da må jeg jo se kul ut. Det er prinsesseplikten min, dah!


okt 1 2010

Media eller bare pur idioti?

Nok ett fordummende innspill i det noen faktisk har mage til å kalle “kvinnekamp”.

Jeg må bare riste på hodet av hele farsen.
Altså.  Her stiller 2 damer seg fram i trusa/netto på offentlig trykk, og så evner de å  kalle det “kamp” for kvinnefrigjøring?
Greit at jeg har mer sans for nrk-reporteren Helle Vaaglands stunt, da hennes innspill liksom skal “balansere” Aulies selvsentrerte offentlighetsfrieri.
Marianne Aulie kaller det ett kunstprosjekt; “å våge å stå fram som den kvinnen jeg er” , og uttaler i denne artikkelen fra vg;  » Jeg vil være et forbilde for at kvinnen skal være sterk og stå på egne bein».

Og når Vaagland tar bilder av seg selv i undertøyet, med sammenkrøket rygg for å framheve bilringer, beskylder Aulie henne for å ville framstille seg som styggest mulig? Hvor ble det av å være «sterk og stå på egne ben»?

Neida. Er du ikke en sylfide, kan du ikke heller være selvstendig og sterk.

Aulie stod definitivt  ikke først i køen da Logikkens nådegave ble delt ut.

Men helt ærlig talt.
Jeg blir faktisk bare forbannet over hele «debatten».
Hvorfor er nakenhet styrke?? Hvorfor er det frihet??
Hva er det frigjøring FRA??

Klær? Næmmen…..

Hvilken revolusjon!!    Så nyskapende!??
Hva har mangel på klær med kvinnekamp å gjøre?
I mine øyne er det bortimot helligbrøde(!) og direkte usmakelig å fallby kvinnefriggjøring som en ukegammel surpornofisk på torget!
Kan de ikke bare kalle det en diskusjon om hva som er “deilig” og ferdig med det?

Ikke bland inn elementer som kvinnefrigjøring.
Hold kjeft, jævla kvinnfolk!
Alt dere diskuterer er synet på kvinnekroppen.
Hvilket er prisverdig i seg selv, bevare meg vel!

Er alt for mange barbiehybrider som dikterer hva som skal være femininitet og innebegrepet av en “kvinne”. Skjønnhetstyranniet er VEL verdt å kjempe for å avskaffe.

Men hvorfor i det hele tatt ha fokus på å kaste klærne overhode?
Hvordan ble kvinnekamp synonymt med nettpornografi og når ble nakenhet så forferdelig viktig for å føle seg «fri og sterk»?
Med eller uten strekkmerker?

Handler dette om hva som er en kvinnes naturlige tilstand ifølge media, eller er det bare ren idioti?


aug 18 2010

Kali

Jeg har forsøkt å sammenfatte en del litteratur som stort sett bare er tilgjengelig på engelsk om Kali.

Denne Gudinne blir framstilt som den nærmest personifiserte grusomhet, men bærer i seg de dypeste og uunngåelige sannheter som mennesker til alle tider har latt seg skremme av, forsøkt å unngå og søkt frelse for.

Kali, hinduisk gudinne (sanskrit:काली):

Likbrennerenes Gudinne. Mor. Jomfru. Fortærer. Ødelegger. Livgiver. Beskytter.

Kjent fra  Devi Mahatmya, en tekst fra det femte eller sjette århundre e.Kr.
I denne teksten blir hun beskrevet som en skapning født fra pannen av gudinnen Durga (Det mest brukte navn på Shivas hustru) under en av hennes strider med de onde kreftene i verden. (Selv om legenden forteller at hun fødes fra Durga, er Kali ett aspekt av Durga. Man kan karakterisere Kali som Durgas sinne og raseri personifisert i en ny Gudinne)
Legenden forteller at Kali ble så involvert i drapsorgien at hun mistet all sans og beherskelse og begynte å ødelegge alt hun kunne få øye på.
For å stoppe henne, kastet Shiva seg under hennes  føtter.

Sjokkert av dette synet, stakk Kali ut sin tunge i forbauselse, og stoppet endelig opp i sin morderiske beserkgang.Derfor er oftest Kali avbildet med en overrasket mine, stående med en fot på Shiva’s bryst, den andre på hans lår, med sin enorme tunge stikkende ut av munnen.

Kali identifiseres gjerne med direkte som Durga, og er sentral i den hinduiske tantrismen.
Men Kali dyrkes også ofte i kraft av seg selv og hennes kultus er spesielt populær i Bengal.
Hun fremstilles ofte naken, smykket med avhugne hoder, i vill dans på slagmarken eller likbrenningsplassen.
Selv i sin grusomme form er gudinnen gjenstand for sine tilbederes ekstatiske kjærlighet (bhakti), og en rik hymnediktning, særlig på bengali, lovpriser Kali.
I kulten tilbes hun i egne templer der hun får blodige ofre, vanligvis geiter.

Kali Ma, kalt «Den mørke mor».

Hun har fire armer, med et sverd i den ene hånden og hodet av en demon (Ravana el Raktabija ) i en annen.
De to andre hender velsigner hennes tilbedere, og maner dem: «frykt ikke»!
Hennes tunge stikker ut av munnen, øynene er røde, og ansiktet og brystene er besudlet med blod der hun står over Shivas kropp.
Hun har to dødningehoder som øreringer, et halskjede av femti menneskehoder som står for de femti bokstavene i alfabetet sanskrit, som symboliserer uendelig kunnskap.
Hennes svarte hudfarge symboliserer hennes altomfattende og transcendentale natur.

Mahanirvana Tantra sier;

«Akkurat som alle farger forsvinner i svart, så forsvinner alle navn og former i henne. Hennes nakenhet er urtid, grunnleggende, og gjennomsiktig som Naturen – jorden, havet og himmelen. Kali er befridd fra illusoriske dekker, for hun er utenfor all Maya(?) eller «falsk bevissthet.»  Hennes hofteholder av  menneskehender representerer arbeid, og frigjøring fra karmasyklusen. Hennes hvite tenner viser henne indre renhet, og hennes røde, rullende tunge indikerer hennes altetende natur – hennes ukritiske nytelse av alle  verdens gode smaker.Hennes sverd er ødeleggeren av falsk bevissthet og de åtte båndene som binder oss.
Hennes tre øyne representerer fortid, nåtid og fremtid», – de tre moduser av tid – en egenskap som ligger i selve navnet Kali (‘Kala’ på sanskrit betyr tid).

Den eminente oversetteren av Tantriske tekster, Sir John Woodroffe i Garland of Letters, skriver:

«Kali er så kalt fordi hun fortærer Kala (Tid), og deretter fortsetter hennes egen mørke formløshet.»
Kalis nærhet til kremasjon begrunnes der de fem elementene eller «Pancha Mahabhuta» kommer sammen, og alle verdslige vedlegg blir frigitt, som  igjen peker mot syklusen av fødsel og død. Den tilbakelente Shiva ligger nedbrutt under føttene på Kali, og antyder at uten kraft Kali (Shakti), er Shiva inaktiv og maktesløs.

Den klassiske framstillingen av henne stående over sin døde gemal, Shiva, mens hun fortærer hans innvoller, innebærer nok en tolkning  av scenarioet.

Kali sies i dette aspektet å være;  «Den hugrende jord, som fortærer sine egne barn og feter seg opp på deres lik …»

Hun er bildet på det feminine, særlig morsaspektet, fordi liv og fødsel er ubønnhørlig knyttet til død og ødeleggelse.
Giver av liv samt fortærer av sitt avkom.
Hun blir fryktet sterkere enn Shiva, sin mektige gemal.
Trolig virker bildet av den sinte, straffende, kastrerende Far mindre truende enn den destruktive morsfiguren Kali respresenterer.
Kanskje fordi hun symboliserte den ubønnhørlige virkeligheten døden, mens han bare symboliserer en smertefull dom FØR døden.

Kali var havet av blod i begynnelsen av verden.Hun er den opprinnelige massen hvori alt liv blir vekket.
Hennes endelige ødeleggelsen av universet er manifestert i ødeleggelsen av den enkelte, selv om hennes karmahjul alltid bringer reinkarnasjon.
Etter døden kommer «ingenting-til-alle», noe som tantriske vismenn kalte den tredje av tre tilstander; å oppleve det var som opplevelsen av drømmeløs søvn.
Denne tilstanden ble også kalt «Altets skjød, begynnelsen og slutten av vesener.»
Et aspekt som dukker opp i alle myter som omhandler dommedag, hvor Kali i dette tilfelle representerer det arketypiske Kaos.
Den fullstendige dyptgripende betydningen  av funksjonene til Kali som liv-giver, bevarer, og jeger, som er mindre kjente manifestasjoner av gudinnen, har blitt forkastet eller ødelagt gjennom århundrene.

Mange vestlige tolkninger av Kali i kunst og litteratur  viser utelukkende til det destruktive aspekt av denne gudinnen, og har en tendens til å framstille henne som gjennomgående skremmende og ond.
I London Museum er et bilde av henne som er merket «Kali-Å ødelegge Demon.»
The Encyclopedia Britannica forkaster henne fullstendig som opphav til livgivende begynnelse.
Gudinnen er nevnt i en kort avsnitt som partneren til Shiva, og «en gudinne av sykdom.»

I hinduismen har Kali alle tre funksjoner som er tildelt gudene:

Brahma, skaperen, Vishnu, som bevarer, og Shiva, ødeleggeren.
Det bemerkes at Vishnu, som er antatt å ha ført verden ut av primalavgrunnen, skrev følgende om Kali: «Mor er årsak til all forandring, manifestasjon, og ødeleggelse … hele universet hviler over henne, stiger ut av henne og smelter inn i henne.
Fra Henne krystalliseres de opprinnelige elementer og kvaliteter som konstruerer en tilsynelatende verden.
Hun er både mor og grav …
Gudene selv konstrueres ut av hennes modersubstans, som er både bevissthet og potensielle glede. »

Som mor ble Kali kalt Skatte-Huset Medfølelse (Karuna), giver av liv til verden, livet til alle liv.
Til tross for populær vestlig tro på at hun er bare er et symbol på ødeleggelse, er hun kilden til alle slags kjærlighet, som renner ut i verden gjennom Kvinnene; hennes agenter på jorden.
Dermed er det sagt om en mannlig tilbeder av Kali, «bøyer ned ved føttene til kvinner,» om dem som sine rettmessige lærere.

Noen sier navnet Eva kanskje stammer fra Kali’s leva eller Jiva, det opprinnelige kvinnelige prinsippet om manifestasjon,i det hun fødte sin «første manifestert form» og kalte ham Idam (Adam).

Hun bar samme tittel gitt til Eva i Det gamle testamente: Mother of All Living (Jaganmata).

Selv referert til som «En»,er Kali alltid en treenig Gudinne:

Jomfru, Mor, og Gammel viskvinne.
Denne triaden som ble dannet for kanskje så mye som ni eller ti tusen år siden, har blitt manifestert i mange kulturer.
Kelterne med trippel Morrigan, grekerne med sin trippel Moerae, de norrøne med sine normer, romerne med sine Fates og triadisk Uni (Juno), egypterne med trippel Mut, og den arabiske Moon-gudinne.
Kali kan identifiseres overalt.
Hennes treenigheten er gjenkjennelig i den kristne trippel-Guddommen.
Tradisjonelle vestlige kulturer konkluderer gjennomgående at Gudommer alle er mannlige,
men i det gamle hebraiske testamentet er ordet for Ånd, ruwach,et hunkjønn.

Blodoffer var like viktig i tilbedelsen av Kali som de var i dyrkelsen av den tidlige bibelske Gud.Denne Gud befalte at blodet skal tømmes på hans alter (Mosebok 29:16) for syndenes forlatelse. (Nr 18:09)
Jødiske prester spiste det ofrete kjøttet selv, mens troende av Kali fikk lov til å spise sine egne offergaver.
Kali krevde at bare mannlige dyr ble ofret, en skikk som går tilbake til den primitive tro at hannen ikke har noen del i generasjons-syklusen.
Guden Shiva, Kali’s ektefelle befalte at dyr av hunkjønn ikke skulle bli drept på alteret.

De tantrisk tilbedere av Kali godtok hennes forbannelse og destruktive natur.De visste at livets mynt har to sider, livet og døden.Og den ene siden kan ikke eksistere uten den andre.
Hennes hengivne mannlige tilbedere ville sagt at hun var; «Hans Gudinne, hans kjærlige mor,  som gir fødsel og elsker ham i kjødet, ødelegger hun også ham i kjødet. Hans bilde av henne er ufullstendig hvis han ikke også kjenner henne som hans søndersliter og fortærer. »

Navnet Kali Ma kommer fra Kalma som hun ble kalt i Finland, en som jakter i graver og fortærer de døde.
Hun blir også kalt den Svarte Gudinne.
Europeisk «hekser» dyrket henne på gravsteder av samme grunn som de tantriske yogier og dakiniene dyrket henne under kremeringssermonier som Smashana-Kali:
Lady of the Dead.
Tidligere hedninger tilba henne på gravplasser som Svarte Moder Jord.
Og på  romerske gravstener står frasen;

mor fødte meg- mor bar meg-  mor tok meg tilbake.

Kjærligheten mellom den guddommelige mor og hennes menneskebarn er unik.

Kali, Den Mørke Moder og hennes tilhengere har ett svært kjærlig og intimt bånd, på tross av hennes fryktelige utseende.I dette forholdet er tilbederen et barn og forutsetter at Kali tar form av den stadig omtenksomme Mor.

Kalis forkledninger og navn er mangfoldige.Shyama, Adya Ma, Tara Ma og Dakshina Kalika, Chamundi er populære former.Så er det Bhadra Kali, som er mild, Shyamashana Kali, som kun bor i bakken under kremasjonsstedet.
De mest kjente Kalitempler er i Øst-India – Dakshineshwar og Kalighat i Kolkata (Calcutta) og Kamakhya i Assam, et sete for tantrisk praksis. (Byen Calcutta er forøvrig oppkalt etter Kali)
Ramakrishna Paramhamsa, Swami Vivekananda, Vamakhyapa, og Ramprasad er noen av de legendariske hengivne av Kali.
En ting var felles for disse helgener – alle elsket gudinnen så intimt som de elsket sin egen mor.

«Mitt barn, du trenger du ikke vite mye for å behage meg.Bare Elsk Meg Inderlig.Snakk til meg, som du ville snakke med din mor,hvis hun skulle holdt deg i sine armer. »

Kilder; Kali, The Dark Mother,

diverse andre tilfeldige nettsteder og Wikipedia.


jul 13 2010

En Kvinnes naturlige tilstand?

Hva er det egentlig som har sørget for at russiske kvinner benytter 8 mars til skjønnhetskonkurranser?

Hvorfor latterliggjør Dagens Kvinne  gårsdagens Kvinnesaksforkjemper?

I stort sett alle sammenhenger?

Hvorfor er media til ENHVER tid full av skjønnhetstips, sminkereklame, «halvnakne kvinner som snakker om sex», pupper,hårfjerning, hudpleie og kropp kropp og atter Kropp?

SKAL man, som kvinne, utelukkende bry seg om hvordan man ser ut?

Er definasjonen av en Kvinne;

En pyntesyk, tomhjernet skapning som faktisk har lite annet enn ett vakkert speilbilde, mannens beundring og egne «perfekte» kroppsproposjoner som livsmål?

Er hennes livsoppgave å tekkes andre menneskers skjønnhetsideal?

Og leser man blogger av og nyhetsartikeler angående kvinner, er det; blablabla meg-meg-meg-blablabla-kroppen-min-fjeset-mitt-sminke-pupper-klær-sko-blabla-meg-meg-blablabla.
Jeg begriper ikke hvor intressant ens kropp egentlig kan være?
Og over hvor lang tid?
Når starter interessen for verden RUNDT en selv?

Ja.. Det er iallefall det media ønsker å gi oss alle inntrykk av. Det kan umulig være sånn???
Det eneste Kvinner i dag ønsker, er å ta oss godt ut.

Vi dyrker Kvinnelighet, femininitet og ungdom.
Ehr… Har ikke kvinner til alle tider gjort eksakt dette?

Joda. Det er deprimerende. Men sånn er det bare?

Jeg bare spør; Hvorfor ønsker så mange mennesker at kvinners natur skal handle om hvor godt de kan ta seg ut, baking, blomster og barneoppdragelse?

Og til og med.. De sistnevnte verdier holder faktisk også på å barberes vekk til fordel for den egosentriske og hysteriske DivaQueen.

Og hvorfor vil «vi» kvinner ha det slik?

Er det noe vi ønsker selv, eller kan man snakke om det eksisterer en slags mannekonspirasjon?

Er hensikten at kvinnesak og likestilling som idealistisk standpunkt, skal vannes ut til ei vassen, rynkefri, parfymeduftende og botoxfyllt fnisesuppe?

Er en kvinnes naturlige tilstand en dyp, tung og alt-annet-utslettende selvopptatthet?


mar 10 2010

Kvinners rettigheter kom av seg selv?

Jeg leser en del .
Jeg er ikke en spesielt aktiv samfunnsdebattant,
Men noe.. Slår meg når jeg leser de oppfatninger som florerer hos hverdagsmennesket.
De som utgjør ett utsnitt av Norges befolkning.
De mangler ethvert begrep om historie.
De tror at deres eksistens, deres tilværelse med alle sine goder , frihet og privilegier har oppstått av seg selv.
Som en slags guddommelig rett til å ha det godt.
Og de håner kvinnesaksforkjempere.
Disse foregangskvinner som stod på barrikadene i en tid hvor selve fundamentet til de omtalte barrikadene kun bestod av en felles vilje til å bli anerkjent som medmenneske og likeverdig med menn.
Nesten uten unntak blir kvinnesak synonymt med enten militante lesber, eller vindrikkende, kresne selvrealiserende hurper som man foraktelig fnyser av.
Og jeg var forbauset. Sjokkert, faktisk.
Det er ikke mulig at folk er så dumme??
Så historieløse og så sneversynte?
Slik som med rasisme. Uvitenhet gir som kjent fordommer.
Jeg får lyst til å filleriste disse blaserte mennesker.
Samtidig som jeg føler at kvinnekjønnet generelt blir undervurdert.
Også av utallige andre kvinner som i en slags felles idiotflir dømmer kvinner med mot og meninger ikke bare nord og ned, men i premenstruale tåkebanker i det innerste HormonelliaVaginaHysterica.
Jeg blir så lei! For dem betyr sterke meninger fra en kvinne intet annet enn ett selvfølt markeringsbehov de personlig ikke våger å leve ut.
FORDI de er redd for samme stigma- stempel som de mer enn villig trykker hardt i pannen til sin medsøster?
Er det slik?
Eller er det motet som mangler? Motet til å stå imot trykket av mengden?
Hverdagsmenneskers fordømmelse… Lever i beste velgående.
Jeg vet ikke hvorfor det som ga oss frihet til å stemme, frihet til å ta hvilken som helst utdannelse, frihet til å bestemme over egen kropp og skjebne, nå er blitt en skam.
Det har blitt en ting man kan forakte og se skjevt til.
Man slenger dritt etter Kvinnesaksforkjempere.
Uten å reflektere en eneste gang over det faktum at hadde det ikke funnets sterke, helhjertede Kvinner som kjempet deres sak, hadde vi ennå vært prisgitt menns innfall og luner.
Vi hadde ikke hatt kvinnelige leger, professorer eller mekanikere.
Vi kvinner hadde vært hjemme med våre barn.
Oppfostret våre døtre til å være ettergivende og lydige og våre sønner til autoriteter fra den dag de lærte at de hadde en penis!

Så har vi ordet Likestilling. Mange… altfor mange tror dette betyr at alle skal ha de samme fysiske forutsetninger.
At det skal bety at alle er LIKE.
Nei. Menn kan ikke føde barn.
Hva er det for slags håpløs retorikk?

En stein kan ikke fly og du kan ikke fly, ergo er du en stein, Mor Nille..

Men likestilling handler da for pokker kun om at man som kvinne skal ha krav på den samme respekten, den samme behandlingen, de samme rettigheter som menn. Vi skal likestilles som mennesker! Ikke fysisk.
Vi skal ikke ha penis på damene eller pupper på menn.
At noen kan benytte dette som argument er jo totalt latterlig!
Jo, vi er ulike fysisk. Men både menn og kvinner er mennesker.
Tenk.. I den Amerikanske borgerkrigen var en av hovedsakene at fargede afrikanske slaver skulle få status som menneske.
De kjempet en hel krig for dette.
En krig som varte i nesten 5 år.
Og merkelig nok. De fargede afromerikanerene
(er ikke lov å si “neger “lengre) ble faktisk etter hvert tildelt tittelen ; Menneske.
Selv om de ennå sliter.
Underlig dette. Man kan se de samme tendenser hos kvinner.
Vi blir mer og mer menneske. Men ikke overalt.

Ikke over hele verden og for alle.

For hva er ett menneske?

For rasehateren. For mannsjåvinisten.
For elitetenkeren i alle kategoriene.

Kanskje er det Utopi å tro at alle kan ha en unik egenverdi uansett hva de er.