Mytomani

Mytomani innebærer at en person, en mytoman, lyver mer eller mindre tvangsmessig.
Det vil si uten at den finnes noen tydelig årsak til løgnen.

Noen ganger kan den knyttes opp mot andre diagnoser som narsissisme, paranoia eller schizofreni eller andre ulike tvangssyndrom, men Mytomani er i seg selv ingen psykiatrisk diagnose.
En mytoman er ett menneske som ikke føler skam eller skyld når vedkommende lyver.
Mange mytomane skaper en historie om seg selv om både hvor de kommer fra, hvordan oppveksten var, hvor mange penger de har, hva de jobber med, osv.
Årsakene til disse oppdiktede historiene kan være for å vekke interesse eller medlidenhet eller rett og slett ha noe å snakke om.
Noen mytomane tror på sine egne løgner. Andre ikke.
Hva som hender når man avslører en mytoman er ulikt og kommer i stor grad an på hvilken personlighet de har, og hva som var de bakenforliggende motiver for løgnene.
Noen går i forsvar og blir totalt usakelige og trekker inn alle mulige andre ting for å forvirre og ufarliggjøre løgnen.
Ofte med nye løgner.
Men man bør faktisk være forsiktig. For noen mytomane vil det å bli avslørt kunne utløse direkte voldsutbrudd, og selvdestruktive eller depressive handlinger.
En viss John Schubert, sjef for svenske Psykoterapiinstituttet mener
at disse forstyrrelser noen ganger er en del av personligheten fra barndommen av, men at kraftige traumer som alvorlig har krenket selvbildet sikkert kan bidra ganske sterkt til å utvikle mytomani.
Det kan være brutal mobbing, overgrep av andre slag, eller at personen har blitt alvorlig forsømt under oppveksten.
Men han sier også at barn naturlig har en sunn fabuleringstrang, så man kan ikke begynne å snakke om mytomani som betegnelse før personen tangerer de øvre tenårene, men at selvsagt legges grunnlaget tidligere i form av en sviktende eller mangelfull identitetsoppfatning.
Videre mener Herr Schubert at dette er en kronisk tilstand.
Mytomanien er dypt forankret i deres sinn og utgjør en betydelig del av mytomanens liv.
Men han mener at med adekvat hjelp kan man i det minste få dempet sin løgnavhengighet. Problemet for terapeuter som skal behandle den mytomane er at den mytomane ikke selv ønsker å  jobbe med sitt problem.
Mange av dem er ikke engang bevisst at de lyver, eller de oppfatter ganske enkelt ikke løgn på samme vis som andre.
De har ingen skyldfølelse forbundet med å lyve. Snarere får de en lystfølelse fordi de har lyktes.
Deres perspektiv er helt annerledes.
Løgnen er noe hverdagslig eller det oppleves som en kreativt handling av dem.
Mytomane er ofte karismatiske mennesker og framstår som uvanlig begavede, sjarmerende eller sosialt kompetente personer.
En viss sort personlighet må uansett  til.
Særlig om de skal skaffe seg medspiller, resonnerer John Schubert.
Men det er ikke nødvendigvis slik at man må ha en slik “dyktig” mytoman for å la seg lure.
Men grunnen til at man tror på de er ofte fordi de overhode ikke viser tegn på at de lyver.
Framfor oss kan man ha den mest overbeviste person som legger fram en vanvittig historie, men om kroppsspråket er helstøpt, vil man få store vansker med å avsløre dem.
Internett er en arena hvor mytomane er ganske trygge.
Det er vel bortimot umulig å sjekke sannhetsgehalten i historier som blir fortalt via bokstaver om fullstendig fremmede mennesker man bare møter via en skjerm?
Men noen husker kanskje tilfellet med den ivrige og meget populære Lillestrømtilhengeren Maya(turbojenta), som faktisk faket hele sitt liv og til og med sin egen død via internett, som endte med en sørgemarkering under en fotballkamp.
Dette viser hvor langt en mytoman faktisk kan gå for å skaffe seg oppmerksomhet og medlidenhet.
Det er faktisk.. Skremmende.
Hvor mange satt og gråt over en fiktiv persons død?
Man investerer ofte følelser og vennskap via internett likeså godt som i real life..?

Følelsen av å bli bedratt, sviktet og ført bak lyset må jo være helt enormt frustrerende for de som i etterkant forstår at de har blitt rundlurt av historiene til en mytoman. Jeg har basert dette innlegget på både personlige erfaringer i møte med flere mytomane og følgende artikler og linker:
http://guru.sol.no/question/helse-sex-og-samliv/sykdom/hvorfor-er-noen-lystlognere
http://www.svd.se/nyheter/idagsidan/artikel_54221.svd
http://www.svd.se/nyheter/idagsidan/artikel_52693.svd
http://sv.wikipedia.org/wiki/Mytomani


9 svar i “Mytomani”

  • annlaug Says:

    Hva skal man si, det er vondt å ta noen du har stolt på i å lyve. Men å dikte opp et helt liv med rare konflikter er noe jeg ikke kommer til å skjønne uansett hvor mange ganger det blir forklart meg…

  • wakka Says:

    Nei. Men det er jo ett faktum at mennesker flest får DYP sympati med de som har opplevd store vanskeligheter, blir forfulgt eller trakassert.
    Eller de føler stor beundring for atter andre som har det eksepsjonelt, ja nærmest overnaturlig bra!
    De handler jo i det store og hele om kun oppmerksomhet. SE MEG.
    Og Mytomanen benytter etthvert virkemiddel i prosessen for å oppnå den forgjettede oppmerksomhet. Si hva som helst-
    Gjør hva som helst. Og som du kan lese utfra endel av de artiklene; Når de har diktet en historie, blir den «sann».
    De klarer ikke skille imellom løgn og virkelighet.

  • annlaug Says:

    Eller så er det en måte på å finne sin skyBert på 😉

  • wakka Says:

    Skybert er uskyldig og tilhører barndommen.
    Det disse driver med er liksom..beyond uskyld.
    Far, FAR beyond:-)

  • Mytomani.. Lystløgnere. | jojjas fristed Says:

    […] jeg har brukt legger jeg her. Her her og her Vurdert til: av 0 […]

  • Den dama som ikke kan gi slipp. « Annlaug Says:

    […] Skjønner ikke slik jeg, men kanskje denne bloggen fra beste bestesen kan forklare det bedre. http://wakka.isay.no/2010/03/mytomani/ […]

  • Effjusikay Says:

    Jeg har nettopp våknet opp etter nesten 19 års samliv og deretter en separasjon (han gikk fra meg) og jeg har ikke oppdaget at jeg var gift med en mytoman før nå, når bruddet er et faktum. Erfaringene vil komme i bokform en gang i framtiden, men å konfrontere ham med at han lyver? Umulig, for han tror fullt og fast på den virkeligheten han serverer. Jeg tør rett og slett ikke forsøke å overbevise ham, selv om jeg har fysiske bevis for han kan tenkes å bli voldelig. Men jeg er pinadø glad jeg ble kvitt ham – hvem vil vel bo en en løgner… Men alle de årene skulle bare bevise hvor utrolig overbevisende en mytoman kan være…

  • Wakka Says:

    My god.. 19 år?? Det må i sannhet være skremmende å oppdage dette etter SÅ lang tid!!
    Men desverre beviser det så altfor tydelig hvor overbevisende slike mennesker kan være, slik du poengterer.
    Det jeg finner aller mest avskyelig skummelt, er den fraværende evnen mytomane har til å aldri føle ett eneste lite stikk av skyldfølelse for sine løgner.

    Og ja.. Jeg mener også du skal være svært glad du faktisk oppdaget hva han var.
    Selv om det kom sent.
    Og jeg antar at det kom som litt av ett sjokk på toppen av bruddet mellom dere.
    Men bedre å kjenne sannheten enn å leve i en boble av løgn. Sant nok.

    Alle mulige lykkeønskninger til deg videre, Effi, og takker så mye for kommentar 🙂

  • Anders Says:

    Vi har en slik i familien og vi er slitne. Ingen plukker opp hvor alvorlig og tung bruker han er, og vi aner ikke hva vi skal gjøre. Jeg vil påstå at vedkommende er blant de tøffeste pasientgruppene som er, men manipulerer nok til at ingen fagfolk plukker opp noe som helst. Dersom noen har erfaringer i forhold til behandling, opplegg eller liknende blir dette satt umåtelig pris på.

Skriv et svar