mar 15 2010

Salgsmonolog

*Forord*
Denne monolog (enetalen) i seg selv vurderes av tekstforfatter som «halvseriøs».

Forord og etterord er preget av bisarr sans for særdeles tørr humor.
Den er uansett en hyllest til den tiden da jeg ennå kunne føle sinne, frustrasjoner og en viss panikk.
Da jeg refset supperådets kvinnelige interngruppe for sin overivrige innsats blant de sultrammede og halvkastrerte hann-kakaduene i Mongolia, Kualalumpur og sør-Finnland.
Jeg har pr. nå konvertert til den hedonistiske, livsnytende trosretning som egentlig gir jamt faen i slike uviktigheter:-)
Uansett, her er monologen:


– Åh, hallo, De der.. Menneske bak disken.. Ja, DE, ja.
– De heter ………..?
– Ha ha. Jeg kan så sjeldent huske alle disse navn, det er så brysomt og tidskrevende!
– Men fortell meg nu.. hva er dagens beste kjøp?
– Ah. De selger sannhet i dag igjen?
– Og dette ER det genuint nyest nye som har kommet inn i sortimentet?
– Neimen gid a meg så festlig, da!
– Jeg ønsker jo alltid å være først ute med å presentere nye ting, vet De.
– Ja ha ha! De sier noe.
– De er min sann en ordentlig smart selger som vet hvordan slike ting tar seg best ut.
– Hvem har bydd minst?
– Hvem har bydd mest?
– Hvem bryr seg minst?
– Hvem bryr seg mest?
– Hvem var nu designeren, forresten?
– Å, nei ikke DE menneskene der?
– Hvorfor er det alltid så ubehagelig med DE menneskene?
– Finnes den i hvitt i stedet for disse skrikende farvene som står så dårlig til mine sarte øyne og ømtålige hud?
– Den var da også meget kostbar og jeg tviler på at det er verdt så meget?
– Ja, en original, selvsagt forstår jeg DET..
– Jo, slike ting vokser jo ikke på hvert et tre, De har så rett.
– Kan man kjøpe aksjer om man ikke kan betale hele prisen?
– Er det reklamasjon på den, i så fall?
– Ved nærmere eftertanke…
– Den ser eksklusiv ut, men den er faktisk for grov og akk, så vulgær, og setter meg selv i et altfor lite smigrende lys ovenfor de jeg har tenkt å servere den til på mitt nypussede sølvfat, skjønner De.
– Nei, gid, De må da være enig? Ha ha, hvilken skandale det ville vært?
– Ja, der sa De det! Sosial selvmyrding ville det være, uten den aller minste tvil!
– Har De en annen versjon?
– Er det en imitasjon, sier De?
– Ah. … Se der ja. Denne versjonen kan svakt minne om den forrige, men heldigvis supplerer den perfekt mine tidligere kjøp i samme sjanger.
– Holder min personlige stil, ja, De har så uendelig rett.
– Jammen da får jeg den vel meget billigere?
– Og 20 utgaver av denne imitasjonen. Helt like?
– Nei, så briljant!
– På overflaten er de like, men de har forskjellige former for uthulninger?

-Vakum, rent tomrom, ønsketenking eller skjøre halmstrå. Ja vel?
– Det er jo en klassisk oppbygning på denne typen, og designeren er jo uansett den som selger mest, eller har jeg misforstått?
– Ja, selvsagt er tilgjengelighet og pris en betydelig faktor!

– Gid a meg så BILLIG det alltid er her hos Dem, da!
– Ja, jeg er klar over at dette handler om den mindre kostbare versjonen, men den er nu også så utrolig mye penere å se på, synes De ikke?
– Så delikat og uskyldig og lett var den å bære, også!
– Kan jeg trekke fra en del av dette på skatten?
– Sier De det? Det var jo hyggelige opplysninger.
– Ja, De er selgeren, så De vet nok hva som er verdt å vite i disse finanskrisetider. Ah… Vulgariteter. Huff, hva er det som kommer ut av min munn? La oss endelig snakke om noe annet.
– Kunden vet best, ja det er heldigvis slik det fungerer i vår siviliserte verden.
– Det er nu engang slik at det er tungt for meg å tenke for meget på disse sakene selv, vet De.
– Derfor trives jeg jo aller best med å få gjort slike røverkjøp her hos Dem!
– ….Og jeg tar nok alle 20 imitasjonene, når jeg får den fordelaktige prisen de nevnte.
– Da har jeg jo alle kortene på hånden, så ingen kan vel egentlig komme til meg i efterhånden og si at dette ikke også var en original, eller hva?
– De har jo flest av min byrd som kundekrets, ja, det er jeg vel forvisset om.
– Slikt er jo betryggende å vite, og lojalitet og diskresjon ovenfor kunden er vel Deres fag og stolthet, ikke sant?
– Kan De også pakke de pent inn i glanspapir ?
– (…………..og sett et vakkert bånd rundt mens De allerede er i gang, hva?)

*Etterord*
Ingen levende vesen, hverken menneske eller dyr eller planter ble skadet, led overlast eller ble på noe vis utnyttet under denne monolognedskrivning, som best bør tolkes som en metafor eller allegori over temaet; håndtering av Sannhet.
Det er ingen roman, sangtekst eller del av en politisk partiagenda.
Navnene er endret for å beskytte de skyldige, og enhver likhet med levende eller avdøde personer er ikke engang til stede.
Videre påpekes at innholdet i denne monologtekst på intet vis kan sies å representerer dette nettstedets policy.
Derimot er tekstforfatterens partiske holdning og kritiske syn mer enn overtydelig.
Dette er utelukkende tekstforfatterens ansvar, som hun påtar seg uten den aller minste snev av anger, skam eller dårlig samvittighet.
Det ble av tekstforfatter konsumert 3 sigaretter, type “Lucky strike,”(produsenten betaler meg ikke for å bruke merkenavnet. Det er kun en faktaopplysning) og 2 kopper sterk kaffe av type “frieele frokostkaffe.“( en tilfeldighet. Jeg kjøpte den sorten bensinstasjonen hadde på hylla)
Det ble tatt pauser for å lufte hunden, 2 stk à 10 minutter.
En pause for å dobbeltsjekke om avkommet hadde rukket å nå REM-stadiet i sin søvn tok bort ytterligere 2 minutter.
Alt i alt ble denne monolog nedskrevet i edru tilstand, og med en så ironisk distanse til tema som det i skrivende stund var mulig å oppdrive.
Hele prosessen tok til sammen 1 time, 3 minutter og 24 sekunder.
(sånn cirka)
Forfatter beklager at tonen nok ble en smule knusktørr til tider, men ha da også prentet i minnet at eventuell kritikk mottas med grasiøse tilbakemeldinger og medlidene øyne . (De med skjellsord og råtne egg bør innta skyttergravposisjonene umiddelbart for å ikke bli meid ned av ordkryssild fra tekstforfatters rettroende støttegerilja bestående av samer, amasoner, nordnorske skreifiskere med gehør, stuttfotindianere, og kvartitalienere med kort lunte og mafiakontakter:-))
Helt på slutten gis en innstendig TAKK til inspirasjonskildene;
**Den tabloide presse( I plenum!!!)
**Fredrik (Naboen!)
**Jill Bill (transvestitt med upåklagelig humør og en utpreget sans for vellagret Norvegia)
**Fanden (bidraget bestod i å stå modell for veggrafitti gjennom mange 100 år! Sporty gjort!)
**Aslak
(Bor i trekkfull lavvo. Nærmeste nabo sørover. Navnet uttales med stum L, rimelig normal S, trykk på begge A -ene og forunderlig diffus K. Hans navn betyr på innavlet skånsk noe slikt som “tapt-bak-en-vogn-i-motbakke- mens-han-gjemte-seg-under-skjørtene-til-mor-over-bekken-for-å-sy-puter-under-skinnet-på-bjørnen-før-nedoverturen-ble-skutt“
Dette fortalte han meg med tårer i øynene under en snøstorm/vodka/sauna/bjørkeris-affære som heldigvis er 96% fortrengt av alle involverte parter )


mar 9 2010

Debattkunst for Menn

Menn evner ikke å debattere med kvinner.
En manns hjerne går direkte over i auto-pilot-modus når han mottar et saklig argument av en kvinne.
I hans hjerne kobles da inn den STORE sikringen som alle menn fikk utlevert ,om ikke ved fødselen, så i alle fall i konfirmasjonsgave:
“hvordan slippe å ta en kvinne seriøst og vinne diskusjonen -sikringen ”

Det finnes et utall av metoder og argumenter som MANNEN bruker når han skal komme seg unna med sin tvilsomme ære i behold.
I stedet for å svare skikkelig, kan man bli helt Bob Kåre, og late som om hun ikke finnes.
Eller man kan skule strengt eller gjerne fordømmende og argt på kvinnen. Ta en overlegen mine og dynge henne ned med summen av sine tillærte mannefordommer og inngrodde forakt.
(foretrukket metode for de skikkelig dårlige mannlige debattanter)
Eller man kan si at man er “skuffet” over at hun mener dette og hint. Gjerne moralisere og si at “sånt gjør man ikke!”
For… en kvinne skal sukke og smile og helst unnskylde at hun har det synet hun har. Eller hun skal bagatellisere det.
Aller helst med uttrykk som; “det er nå bare min mening, da… hehe *fnis*”, “ja, beklager at jeg bringer dette på banen”.
Om hun er av den mer utspekulerte og utadvendte typen, kan menn faktisk godta en kvinne som pakker inn argumentene i vakkert, hjerteformet flørtepapir.
“Ja, du store sterke mann, men vet du det at det faktisk eeer slik atte“…
De aller fleste menn føler seg kun truet av kvinner som er saklige. Det skremmer vannet av dem.
For de klarer ikke å forstå hvordan et sånt vesen oppstår.
For dem er kvinnen enten en husmor eller en hore.
Menn klarer ikke å forstå hva kvinner faktisk sier! For dem oser det enten nybakte boller/klesvask eller parfyme/fransk horehus av ordene til en kvinne.
Når de da blir konfrontert med saklighet som faktisk fullt ut matcher ELLER overgår deres egen, blir de enten stumme, eller så ber de kvinnene om å roe seg ned.
Er dette virkelig argumentasjonen og diskusjonens edle kunst pr i dag?
Jepp. Slik skaffer mannlige debattanter seg et slags overtak. Overse eller bagatelliser kvinnen som debattmotstander.
Her er alt lutter 30-tall og kona steller hjemme, passer barn og lager middag og vasker hus. Mannen kommer hjem, forlanger middag og resten av dagen fri til egenpleie mens han røyker og leser avisen.
Og “Min lille due”, må for alt i verden ikke finne på å ha noe så radikalt som egne meninger! Da må hun i alle fall pakke dem inn i rosa sukkerspinn og teddybjørner eller “unnskyld for at jeg plager din overlegne mannehjerne med mine bagatellmessige meninger”.
Det er for så vidt usannsynelig spennende å se at dette faktisk funker i praksis! I realitet!
Kvinner bruker ennå kvinnelist og ikke reelle argumenter for å eventuelt få støtte for sitt syn.
Menn benytter SIN rolle aktivt for å hele tiden minne dem på; Din plass er i kjøkkenet, kjærring.
Og til og med kvinner selv modererer kvinner.
Indirekte fordømmelse av de kvinner som faktisk våger å stå for sine meninger. Med å rett og slett avfeie all logikk og argumentasjon som svada, eller; huff du bråker, ååå det er SÅ ukvinnelig å ha meninger, MÅ du si imot hele tiden, Har du et markeringsbehov, eller..? osv,osv
Eller HELST skli ut i en; du-har-valgt-samme-kjole-som-meg-med -VILJE -kamp som overhode ikke bidrar med et fittens konstruktivt dugg i en saklig debatt.

Men menn skal ha det.. Ikke alle er slik.
Noen av dere evner faktisk å forstå at en kvinne er et menneske med like stor rett til å ha sterke meninger som dere.
Men man må kunne forlange at samtlige menn er i stand til dette.
I alle fall etter kristen tidsregning, lever vi i 2010.
Likestilling blir faktisk ansett som passè og ferdigdiskutert.
Vi har full likestilling.
My ass.
Nora har ennå ikke gått ut av døra.