nov 29 2010

Farlege krefter

Under hov på Odins hest
Følg røter
I jorda til
Beinknusekjevar
Og blodhungerstrupe
Auget stirar harm
Mot himmel med hat
Vel du kan like
Med kjøtslitartenner
Og dødsjagarattrå
Heile Midgard å velte

På stigen til Hel
Følg føter
På vegen til
Dødknugerkvinna
Og Vargherskerinna
Ho sender først Garm
Og byr deg Hunger fat
Ho vil ikkje vike
Med evighetskulde
Og sjelsstjelerfingre
Aldri skal likfrossa smelte

Til klippen kryp fram
Følg lyden
Av snerring frå
Hatglødeauge
Og sverdsperretsvelget
Siklande befaler deg
Lenkja å slite
Kaos skal opnast
Med Ragnaroklengsel
Og likstinkarpust
Valfader snart vargemat blir

Mot vatnet dra hen
Følg bølgjer
I djupet synk ned mot
Undergangsgapet
Og åndstjelekveilen
Ingen slutt har ormevei
Heimdalssønner tyder lite
Hammerslag skal hevnest
Med smerteritvingar
Og skrekkskaparynskje
På havbunnen Torsbanen glir


nov 28 2010

I Djupet

I djupet finst døden
Du er løyndomen
I vatten sfære
Driv du straumen
Syn på deg ein aldri får

I djupet bur døden
Over minne ruar
Munnen verkar av krok på tvære
Utan mèn kom han frå staden
Tordenherre trassig botnen trår

I djupet ligg døden
Favner verda
Ligg så still
Ventar på
Boda frå syster di

I djupet ventar døden
Usynelig fare
Som skyggespill
Fånyttes enn lenge
Lengtast mot blodig stri


nov 27 2010

Kvarmannskvad

Verda er vond
For stridene folk
Sjølv er sterk
Om fleire bær byrden

Det finst
Ikkje annan veg
Enn utanom
Å gå for
Beinlaus kar

Gå steget unna
Og ufred gløym
Ikkje be om strid
Om du harehjartet eig

Tru berre på dei
Som held med alle
Som ikkje ber æra
Høgare enn gjørma dei trår

På minnet skriv
Tapar gjer aldri kar
Som støtt held
Seierherrene i eine handa

*Inspirert av Bjørneboes dikt; Ti bud til en ung mann som skal frem i verden og Håvamål*


nov 25 2010

Wakkalinisme

Muligens er du ikke av dem som noensinne har fundert over hvordan man kan løse alle mulige og umulige verdensproblemer?
Men ganske mange av oss har i ungdommelig overmot med kaffekoppen i handa og velferdsamfunnstryggheten prentet inn i våre mentalt rake rygger, sittet på kafé og sludret om disse store spørsmål.
(Noen brukte store deler av tiden på gymnas til akkurat denne uhyre viktige hjernetrimmen)
Visse av oss slapp aldri tanken på at noe BURDE gjøres!
Og her kommer da min løsning for en ny og bedre verden;

Vi vet alle at vår alles kjære og foreløpig eneste mulige bopæl her i melkeveien, Mor Tellus, begynner å slite med diverse skjønnhetsflekker.
Hun begynner å få dårlig ånde, frisyren hangler(selv om den kanskje ikke alltid har vært noe å slenge gamla i veggen for:-s)
Hun har astma ,tendenser til kols, og svineinfluensaen herjer som den gris den er i trøffelenga hennes.
Og ikke bare hennes fysikk sliter under stadige angrep på hennes sviktende immunforsvar.
Nei.
Også den mentale helsen som vi pyttesmå mennesker står for, gir all grunn til å faktisk føle en anelse mer panikk.
I slike kaospregede og forvirrede tider, er selvsagt er vi Verdensdiktatorer alltid beredt til å trå støttende til!
Vi har alltid en plan!
Min egen er da gjenomarbeidet og finpusset igjennom de siste 14 årene som jeg har sittet i isolat her på …eh…
Verdensdiktatorenes æres -suite på Hotel Det Luftige Slott.
Jeg har hatt rikelig med tid til å tenke ut et begrep som jeg herved stolt og ikke lite selvgod, kan presentere for et stumt og ærefryktig publikum;

Wakkalinisme.

For å ta dette nogenlunde oversiktelig og begripelig for folk flest, vil jeg skissere opp hovedprinsippet med så lettfattelige pennestrøk som mulig.
Alle vet(!) at vi har en overflod av menn på planeten vår.
Faktisk føles det som om de vrimler i de fleste sammenhenger?
Det være seg barer, fotballkamper(æsj!) i statlige etater alskens tung- og – lett industri,golfspillere, moteskapere, forfattere, tv-reportere,husfedre, osv.
Glisende inspirert av Valerie Solanas kan jeg nå presentere følgende løsning på manneoverbefolkningsproblematikken;
Vi bør straks innføre normen med at kvinner skal ha mulighet til å ha minst 2 ektemenn.
På geografisk begrensede områder med særlig stor skjevhet mht kjønnsfordelig, bør antall ektemenn pr kvinne oppjusteres etter behov.
Ett av de områder med størst behov er for eksempel Kina, som med sin ett-barns-politikk og påfølgende manneoverskudd virkelig har skaffet seg en problematisk framtid.
Fordelene er uendelige ved ett slikt arrangement.
Ikke bare vil man gi menn en mulighet til å virkelig yte sitt beste for samfunnet, men man sørger også for at konkurranseinstinktet kvalitetssikrer Hverdagen i den enkelte familiesammenslutning.

Når mannen endelig kan gi slipp på de ekstreme forventningene som bys han av sine medbrødre, kan han virkelig gi slipp på sin egosentriske og konfliktfremkallende maske.
Etter en tid med denne ordningen, vil de fleste menn innse at de er ment å tjene Kvinnen!
Han vil alltid vite at han har en Kvinne han må forsørge, passe på, og hjelpe i samarbeide med andre menn som utfyller hans utilstrekkelighet på den enkeltes problemområde.
Eksempelvis; en mann tar seg av barna, all husarbeidet og en annen sørger for Kvinnes fysiske behov, og benyttes til spirituelle samtaler og gøy pluss at han hjelper Kvinnen med å forsørge familien.
Vi slipper fullstendig problemstillingen med enslige menn som føler seg unyttig og heller bedriver tiden med alskens voldeligheter for at de skal føle at de har en misjon med sitt liv.
Jeg viker i gru tilbake for Solanas opprinnelige tanke om et samfunn uten sex eller menn overhode, da dette utelukkende vil føre til fysiske frustrasjoner for all verdens kvinner, og gi en direkte naturstridig verdensordning .
Fra naturens side er vi tross alt delt i to kjønn, og naturen klusser man ikke ustraffet med.
Derimot har ALLE menn fullstendig misforstått sin rolle i Mor Tellus`plan for menneskeheten.
Denne skjevhetbør vi snarest mulig, for ikke å snakke om U-M-I-D-D-E-L-B-A-R-T , sørge for å rette opp.
For hvem er det, helt ærlig talt, som har sørget for krig, elendighet, tortur og galskap?
Jo. Mannen.
Hvem kan nekte på det?
Ok. Ingen kan det. Men jeg kjenner ikke Ingen.

For Kvinnen, har tilværelsen stort sett handlet om å leve det Gode Liv.
Rett og slett ha det godt, trygt og sørge for avkommets overlevelse.
Sørgelig nok finnes det utallige mødre som har oppdratt sine sønner til å dø, og sine døtre til å gråte.
Fordi(!) det alltid har vært MENN som oppkastet seg til Herskere.
Naturstridig som dette selvsagt er, har elendighet, nød og fattigdom fulgt mennenes herskermani som en aldri sviktende pest. Som følge av deres altfor tallrike år som verdensødeleggere, har vi nå kapitalisme som bringer med seg miljøproblemer , våpenproduksjon (= enda mer elendighet) og meningsløs voldsbruk.
Derfor er det kun riktig og jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er SELVSAGT at den eneste riktige VerdensDiktator må være av Hunnkjønn.
Og hvem har fundert mest over Alle Ting?
Hvem kommer med løsningen på verdensproblemene??
Selvsagt Wakka 🙂


nov 20 2010

Glemmeboka

Dette må jo faktisk være den boka med flest sider som er minst lest i hele verdenshistorien.
Alt havner før eller siden i denne enorme boka.
Den må da ha fått minst 14 millioner nye uleste sider siden forrige århundre?
Problemet med glemmeboka er at den er uhyre lite populær.
Den kan tas fram innimellom, men som oftest står den bare der og samler sider.
Sider vi alle er med på å skrive.
For alle har ett kapittel i glemmeboka. Absolutt alle.
Og jo mer som havner i glemmeboka, jo mindre forståelse får man for fortiden.

Samtidig.. Visse ting bør kanskje stå i glemmeboka?
De BURDE aldri snakkes om, diskuteres eller tenkes over?
Men tenk på alt man kan lære av å lese glemmeboka, da..Uendelige mengder info.
Selv om vi bare konsentrerer oss om våre egne kapitler i denne boka, ville det by på uvurderlig visdom som muligens ville bidratt til å gjøre oss til mer helstøpte individer med større forståelse for hvilke handlinger som var uheldige,lite gjennmtenkte eller direkte katastrofale!
Jeg er litt i tvil over dette selv.
Hva bør egentlig skrives i glemmeboka?
Krangler man har hatt?
Nja.. Er ikke det litt tåpelig, på ett vis?
Da må det isåfall være de nedbrytende følelsene som skal stå der.
Det andre.. kan lære meg hvordan jeg IKKE skal takle liknende omstendigheter.
For å unngå konflikter..
Om det var mitt ønske, eventuelt.
Eller. Skal man skrive vonde ting generelt i glemmeboka?
Noen ganger tror jeg at man hadde hatt store fordeler av det.
For hvorfor skal man gå igjennom livet og tenke over alle vonde ting man har opplevd?

En betydelig del av vår historie står i denne glemmeboka. Alt for mye, kanskje.
Muligens burde man ta fram Glemmeboka innimellom og kikke i den.
Eller ganske enkelt brenne den.
Gjemme den vekk..?
Kanskje livet uansett er for kort til å sitte med nesen ned i Glemmeboka.