Glemmeboka
Dette må jo faktisk være den boka med flest sider som er minst lest i hele verdenshistorien.
Alt havner før eller siden i denne enorme boka.
Den må da ha fått minst 14 millioner nye uleste sider siden forrige århundre?
Problemet med glemmeboka er at den er uhyre lite populær.
Den kan tas fram innimellom, men som oftest står den bare der og samler sider.
Sider vi alle er med på å skrive.
For alle har ett kapittel i glemmeboka. Absolutt alle.
Og jo mer som havner i glemmeboka, jo mindre forståelse får man for fortiden.
Samtidig.. Visse ting bør kanskje stå i glemmeboka?
De BURDE aldri snakkes om, diskuteres eller tenkes over?
Men tenk på alt man kan lære av å lese glemmeboka, da..Uendelige mengder info.
Selv om vi bare konsentrerer oss om våre egne kapitler i denne boka, ville det by på uvurderlig visdom som muligens ville bidratt til å gjøre oss til mer helstøpte individer med større forståelse for hvilke handlinger som var uheldige,lite gjennmtenkte eller direkte katastrofale!
Jeg er litt i tvil over dette selv.
Hva bør egentlig skrives i glemmeboka?
Krangler man har hatt?
Nja.. Er ikke det litt tåpelig, på ett vis?
Da må det isåfall være de nedbrytende følelsene som skal stå der.
Det andre.. kan lære meg hvordan jeg IKKE skal takle liknende omstendigheter.
For å unngå konflikter..
Om det var mitt ønske, eventuelt.
Eller. Skal man skrive vonde ting generelt i glemmeboka?
Noen ganger tror jeg at man hadde hatt store fordeler av det.
For hvorfor skal man gå igjennom livet og tenke over alle vonde ting man har opplevd?
En betydelig del av vår historie står i denne glemmeboka. Alt for mye, kanskje.
Muligens burde man ta fram Glemmeboka innimellom og kikke i den.
Eller ganske enkelt brenne den.
Gjemme den vekk..?
Kanskje livet uansett er for kort til å sitte med nesen ned i Glemmeboka.
november 23rd, 2010 at 01:47
Takkar for kommentar, Miss:-)
Du har mange kloke tanker, som vanlig.
Og nei. Ingen av oss er laget for å gå omkring å huske absolutt alt som blir gjort og sagt.
Man trenger Glemmeboka.
Bare den ikke blir direkte misbrukt for å undergrave viktige fakta.
:-)Klem og GLAD i deg!!
november 21st, 2010 at 14:44
Tja. Hva skal en glemme og hva skal man ikke, dét er spørsmålet. Litt Shakespare trenger vi vel alle i livet.. Jeg tror ikke alltid det er vår bevisste avgjørelse å bestemme hva som skal i boka eller ikke. Du vet, når det er noe vi virkelig ønsker å gjemme blandt tusenvis av sider, så popper det til stadighet opp å forstyrrer vår vider flukt fra ‘problemet’! Og ting vi BØR huske forsvinner ofte i de blafrende sider, helt uten vår medvirkning overhodet! Så.
Jeg tror vi er laget slik, mange av oss, at vi ikke har mental kapasitet nok, til å gå rundt å huske på alle erfaringene våre til enhver tid. Men om vi kommer i lignende situasjoner, så har vi en referanse, og kan dermed (kanskje) agere utfra den. Det synes jeg er fint egentlig…:D
Da fungerer glemmeboka som et enkelt kartotek og for noen, en slags veiviser videre, basert på ens egne opplevelser.
Å rømme fra noe, ved å skrive ting inn i boka,(hvis man klarer dét!): Tricky! Sånt har en tendens til å dukke opp igjen.. Men slik har kanskje boka en slags misjon? At vi kan stue bort gammelt skrot, og så ta det fram igjen når vi mental er bedre rustet til å deale med det?
Hukommelse er noe forunderlig noe…