Wakka

Det er ikke alle man savner.

Av de man mister kontakt med.

Man treffer jo mange, MANGE mennesker i ett livsløp.

Men noen etterlater ett tomrom.

Ikke ett vondt tomrom.

Som de tomrom som skapes av de vesner som stjeler ens gode følelser og ikke gir noe tilbake.

Men ett…savn? Av ett individ man kunne snakke med.

Ett individ man eide fellesskap med og som man kunne ha fortrolighet til.

Jeg er definitivt ikke ett menneske som kan åpne alle sluser til enhver jeg støter på.

Så derfor føles det ekstra tomt å miste en slik venn. Miste kontakten.

Og ikke vite hvordan det går med dem.

Akkurat idag tenkte jeg på Aud og  lille prinsesse.

Og jeg håper dere har det godt.

Bildesurf kan virkelig gi spennende resultater.

I mitt søk etter bilder av ulver, kom jeg over denne kunstneren;

Hun heter Anna Podedworna .

Sammen med tekstforfatter Katarzyna Redesiuk har hun skapt den vakre tegneserien; Off White

Begge damer er født 1988 , bor i Warzawa og studerer arkitektur

Anna Podedworna har en side på deviant art hvor hun publiserer bilder under navnet akreon.

Her er noen flere smakebiter;

Som en liten ekstra kuriositet,legger jeg ved denne videoen jeg fant på youtube:-)

Jeg fikk oppringning av noen som kalte seg hjelpeorganisasjon.

Altså; En frivillig organisasjon som samler inn penger til humanitært arbeide.

Jeg ble fortalt at denne organisasjonens agenda var å drive hjelpetiltak blandt dårlig stilte barn i Rio.

Jeg syntes dette hørtes prisverdig ut, og ville høre mer.

Stemmen i telefonen, messet fram en særs effektiv salgsmonolog hvor hun fremla 3 alternativer:

Betale  kr 2500(!), 1200(!) eller det billigeste alternativet; 800. Alt dette som fikserte summer som skulle sørge for vann og alle mulige saker for familier. (Jeg husker ikke alle detaljer for hver enkelt sum.)

Jeg reagerte ganske negativt for å si det mildt! Hvilke.. summer!

Det er ikke akkurat småpenger, og for en alenemor med ganske begrensede midler, virker det faktisk fullstendig uoverkommelig. Allikevel sa jeg at hun kunne sende meg en giro, så skulle jeg se om jeg ikke fikk råd til å støtte dem allikevel.

Joda. Giroen kom.Optimistisk pålydene 800 kr.

Med forfallsdato? Jøss, tenkte jeg, da, en smule støtt.

Jeg har da ikke kjøpt noe som helst av dem?

Hvordan kan de sette en tidsfrist for innbetaling på frivillig pengestøtte??

Jeg lot giroen ligge. Jeg måtte uansett se om det ble penger til overs på slutten av måneden.

Men før slutten av månden kom, dukket det opp en NY giro. Med purregebyr???

Og en beskjed om at de hadde sendt meg»symbolprodukter» tilsvarende summen på den første giroen.

Jeg kjente at jeg ble skikkelig sur! Var den første giroen symbolet til denne hjelpeorganisasjonen, mon tro?

For det er da vitterlig det eneste jeg har mottat fra dem.

Pluss at de truet med å legge på ytterligere kr 60 for at de sendte ut purring?
I don`t get it. Er det ikke bare de som bedriver næringsvirksomhet som kan holde på slik?

Er det virkelig LOV å legge purregebyr på penger som folk frivillig går med på å gi som støtte?

Jeg har iallefall bestemt meg for å IKKE støtte denne organisasjonen.

Selv om hjelpearbeidet muligens kan være prisverdig, synes jeg at deres markedsføring og innsamlingsmetoder minnet mer om utpresning. Og jeg får meg bare ikke til å tro at de vil få mye støtte fra folk når de forsøker seg på slike metoder for å samle inn kroner.

Så min innstilling når slike aggressive innsamlere ringer blir jo; Just say no.

Kom ikke hit

Jeg biter

Sterke tenner klar til å knuse skjøre knokler

Kom ikke hit

Jeg er på vakt

Jeg mitt eget hjerte vokter

Kom ikke hit

Jeg snerrer vilt

Meg kan du aldri true

Kom ikke hit

Jeg er alene

I mine øyne får du døden skue

Kom ikke hit

Jeg eter sjeler

Fortærer dem med velbehag

Og

All livsgnist stjeler

Kom ikke hit

Min lenke brister

Smerten din meg voldsomt frister

Når jeg er fri

Er alt forbi

Kom ikke hit

Ja, det er bare å (jublende) innse det.

Det heter ikke science fiction lengre. Det heter fremtiden.

Etter å ha (for)lest meg på siste utgave av illustrert vitenskap, innser jeg at jada; alt er mulig.

Bare man klarer å tenke ut teknologien og midlene til å gjennomføre det.

Funn av en planet, som de kaller Zarmina, hvor de nærmest garanterer liv på ett eller annet nivå, visualiserer ett univers myldrende med andre levende skapninger enn de som befinner seg på Jorden. Og jeg, som tidvis vil karakteriserer meg selv som hobbymisantrop, kjenner ett stikk av Lykke. Spenning!  Jeg håper inderlig at jeg ikke rekker å dø før teknologien revlusjoneres av en eller annen reiseform som gjør det mulig å ta seg til slike planeter. Men neppe. Det tar altfor mange år. Verdens Herrer og Fruer har nok med å bevilge penger til våpen for å ta livet av hverandre. Romforskning er nedprioritert. Er ikke så mye penger ute i Kosmos.. Men kanskje om vi finner noen å krige med der. På en annen planet.. DA vil det bli intressant. Muligens.

Eller de finner ett stoff slik som på månen; helium 3 som etter hva jeg har oppfattet kan generere uante mengder energi ved å brenne stoffet i fusjonskraftverk. (Mer i denne artikkelen) Da blir det antagelig bevilget mer kronasjer til bygging av nye fartøy som kan reise lengre, fortere og utenfor den grenser vi har nå.

En reise til mars med det eksempelvis NASA disponerer av teknologi, ville gi en reisetid på ca 8 mnd. Èn vei.

Det er …lang tid.

Veien videre for romfart er atomdrevne ione- og plasmaraketter.

Den tidligere astronauten Franklin Chang-Diaz eier ett selskap som har konstruert en motor ved navn VASMIR som ville bringe reisetiden til  mars ned i 39 dager, så håpet er gyllent!

Med denne farten på utvikling, er det muligens ikke mange 100 årene igjen før man kan fantasere om å reise ut av solsystemet vårt.

Hm. For en gangs skyld setter jeg min lit til reinkarnasjon og håper jeg blir gjenfødt for siden utdanne meg til kosmo/astronaut! Slipp meg ut i det store beinkalde mørket og la meg få se Andre Steder.

Jeg har i mange år på halvveis spøk uttalt at jeg er en alien. En som er hjelpeløst strandet på Tellus fordi jeg sannsyneligvis ble forlatt her av fortvilte foreldre som rømte fra en eller annen konflikt med en skummel OverLord.

Whatever.

Hadde jeg kunnet, ville jeg gjøre om hele min tilværelse og bli en romfarende oppdager!

Jaja. Er lov å DRØMME, iallefall.

Da snakker man i sannhet om The Final Frontier! 🙂