Wakka

Jeg har mange såkalte fantasy/digital art bilder på pc`n min.

Men en dag jeg gikk igjennom dem, la jeg merke til at de FLESTE av mine absolutte yndlingsbilder kom fra samme kunstner.

Det var jo ganske pinlig å innse at jeg ikke hadde bitt meg merke i dette faktum for lenge siden, men slik blir det ofte.

Det jeg er blitt «vant» til å se, reflekterer jeg ikke over i samme grad som noe nytt.

Dette utrolige bildet av en seilbåt på kanten av jorden er vel min aller største favoritt.

Det er så fremmed i sin virkelighetsoppfatning, men allikevel er det menneskets tidligere verdensbilde som blir tankevekkende gjengitt i svært realistisk og ufattelig dramatisk vakker stil.

Ren visuell poesi:-)

George Grie er russisk-kanadisk, og etter hva man kan lese om han på bla wikipedia, er han den første «neosurrealist»-kunstner.

Altså, den som oppfant sjangeren, antar jeg. selv om jeg ikke har hørt om den før.

Hva jeg kan lese meg til, dreier neosurrealisme seg om surrealisme, men uten den totale løssluppenhet i formgivning som mer historisk kjente kunstnere som eksempelvis S. Dali.

Den beste forklaringen jeg kunne komme opp med, er at neosurrealisme handler om å visualisere en fantasi, drøm eller en underbevisst følelse/tanke, uten å miste all begrep om rasjonalitet.

Slik som med dette toget. Det kjører gjennom ett knusktørt ørkenlandskap, men står allikevel i fare for å bli skyllet vekk av en massiv flodbølge.

Det er ett fantastisk bilde!

Det eneste jeg synes er en smule bemerkelsesverdig/underlig er at 99% av hans kunst (iallefall det som er tilgjengelig via internet) går i de samme fargetonene. Blått og grått. Jeg vet ikke hvorfor han ikke i større grad benytter flere farger, men det bidrar jo på svært tydelig vis til å formidle «drømmestemmninger».

Her følger ett lite utvalg av hans  bilder:

Nok ett fordummende innspill i det noen faktisk har mage til å kalle “kvinnekamp”.

Jeg må bare riste på hodet av hele farsen.
Altså.  Her stiller 2 damer seg fram i trusa/netto på offentlig trykk, og så evner de å  kalle det “kamp” for kvinnefrigjøring?
Greit at jeg har mer sans for nrk-reporteren Helle Vaaglands stunt, da hennes innspill liksom skal “balansere” Aulies selvsentrerte offentlighetsfrieri.
Marianne Aulie kaller det ett kunstprosjekt; “å våge å stå fram som den kvinnen jeg er” , og uttaler i denne artikkelen fra vg;  » Jeg vil være et forbilde for at kvinnen skal være sterk og stå på egne bein».

Og når Vaagland tar bilder av seg selv i undertøyet, med sammenkrøket rygg for å framheve bilringer, beskylder Aulie henne for å ville framstille seg som styggest mulig? Hvor ble det av å være «sterk og stå på egne ben»?

Neida. Er du ikke en sylfide, kan du ikke heller være selvstendig og sterk.

Aulie stod definitivt  ikke først i køen da Logikkens nådegave ble delt ut.

Men helt ærlig talt.
Jeg blir faktisk bare forbannet over hele «debatten».
Hvorfor er nakenhet styrke?? Hvorfor er det frihet??
Hva er det frigjøring FRA??

Klær? Næmmen…..

Hvilken revolusjon!!    Så nyskapende!??
Hva har mangel på klær med kvinnekamp å gjøre?
I mine øyne er det bortimot helligbrøde(!) og direkte usmakelig å fallby kvinnefriggjøring som en ukegammel surpornofisk på torget!
Kan de ikke bare kalle det en diskusjon om hva som er “deilig” og ferdig med det?

Ikke bland inn elementer som kvinnefrigjøring.
Hold kjeft, jævla kvinnfolk!
Alt dere diskuterer er synet på kvinnekroppen.
Hvilket er prisverdig i seg selv, bevare meg vel!

Er alt for mange barbiehybrider som dikterer hva som skal være femininitet og innebegrepet av en “kvinne”. Skjønnhetstyranniet er VEL verdt å kjempe for å avskaffe.

Men hvorfor i det hele tatt ha fokus på å kaste klærne overhode?
Hvordan ble kvinnekamp synonymt med nettpornografi og når ble nakenhet så forferdelig viktig for å føle seg «fri og sterk»?
Med eller uten strekkmerker?

Handler dette om hva som er en kvinnes naturlige tilstand ifølge media, eller er det bare ren idioti?