mai 31 2011

Selektiv avl

Tja. Burde man i det minste ikke lufte tanken?

Mulig noen tenker sau. Eller geiter og katter.

Jeg tenker mennesker.

Og der steilet vel samtlige og undrer seg på om rasehygiene og fortidsnazispøkelser har krevd sjelen min til lett forrett i indre helsike. Neida. Not yet.

Mine refleksjoner baserer seg på en del løsreven og antagelig ikke spesielt dyptgravende research, og selvsagt  på iaktagelser og synsing, som seg hør og bør for ett blogginnlegg.

Men hovedbasis for denne  refleksjonen er at jeg så ett dokumentarprogram fra en revefarm i Russland.

Der hadde de i løpet av en periode på ca 60 år klart å avle fram nesten fullstendig tamme rever.

Ved hjelp av selektivt å alltid å velge de minst redde/arge/fiendtlige revene på farmen til avl, hadde de nå utallige rever som var nesten som tamhunder å regne. Ingen fientlighet, ingen nervøsitet. De var direkte kosete (!!)og reagerte overhode ikke med nervøsitet på menneskelig nærvær.

De hadde endatil begynt å utvikle krøllete haler, flekker, nye fargevariasjoner og andre trekk som vi vanligvis forbinder med menneskets tradisjonelt sett beste venn; hunden.

Samme eksperiment hadde blitt gjort med aggressive rever. Der valgte de ut bare de verste sinnataggene og avlet på dem. Og resultatet var stressede, aggresive og totalt frenetiske rever som glefset og hveste ukontrollert bare man nærmet seg burene.

Studiene ved denne revefarmen hadde som mål  , etter hva jeg fikk med meg, å vise hvor få generasjoner med selektiv avl det egentlig krevdes for å få den opprinnelige ville hunden til å bli vår tamme følgesvenn.

Hva om vi gjorde dette med folk..?

De som var voldelige ; No kids. Nei. Ikke faen. Du som er voldelig/pedofil er totalt uegnet som forelder.

Man skulle kun gå etter personlige egenskaper, og absolutt ikke ta hensyn til fysiske trekk.

Det burde finnes sertifikat for å få barn. Jeg mener det.

Om du er typen som forlater ditt 7-år gamle barn alene hjemme mens du drar på ferie.

Om du slår ungen din. Om du mishandler barnet. Om du drikker deg dritings og lar barna ta vare på seg selv..

Da bør det nedlegges forbud mot å få flere, og barna man har, bør bli fjernet.

Jaha, tenker mange. Men det har vi jo barnevernet til å ta seg av!

Jeje.I Norge, kanskje. I noen tilfeller. Absolutt ikke alle.  Og uansett om barn har blitt utsatt for overgrep/vanskjøtsel, er jo dette ingen hindring for å skaffe flere barn! Med samme disposisjon for voldsbruk som foreldrene via deres gener.

Og jeg tenker selvsagt; Globale løsninger.

Og, nei.. Man skal  overhode ikke diskriminere de som har hatt vond barndom, ol.

Neida. Selektiv avl skal kun være framtidsrettet. Ikke ha tilbakevirkende kraft.

Kanskje ville man, i løpet av ett lite århundre eller to, klare å få en menneskehet som stort sett består av ikke-voldelige individer.

Som ikke framelsker drap, voldtekt eller tortur.

For la oss innse det; Rehabilitering av voldelige mennesker funker ikke.

Så hva med å tenke forebyggende…?

På ett litt.. utradisjonelt plan.

 


mai 25 2011

Curses!!!

Forbanna journalister!
Dumme meg som satte meg ned og surfet litt på nyheter…
La meg bare få presisere at jeg er utdatert nok til å ikke ha peil på hvem dama de skriver om er, ei heller hva hun bedriver.
Det er nemlig fullstendig underordnet!
For;
Jeg forlanger herved tekstforfatteren av DENNE artikkelens hode på ett fat.
Eller. Glem det.
Ett slikt hode kan umulig ha noen verdi!!
Jeg forlanger i alle fall bikinibilder/badebilder av vedkommende tatt i ett ubevoktet øyeblikk. Jeg forlanger at verden får studere kroppen til vedkommende inngående, og at det skal akkes og oies over alt fra hengemage/pupper til rynker og appelsinhud. «Greit nok» siterer tekstforfatteren «bare» Daily Mirrors uttalelser angående denne Lindsay, men ikke ett ord blir uttalt om at vedkommende på noe som helst vis er uenig.

Når i HELVETE skal disse journalistene lære?
Jeg er seriøst rasende på de latterlige uttalelser om kroppene/ trynet til kjendiser!! Og denne Lindsay er jo flott på disse bildene? Nei.. Herregud.Sorry!! Man kan jo ikke telle ribbena hennes! Skandale!

Hva er det journalistene BABLER om? For dette er babbel! Skitprat! Tungetale for barbiehysterikere!
Er det noen jeg skylder på for å bygge opp skjønnhetstyranniet, så er det nettopp journalister.Mote og kjendisjournalister.
Fuck them!! La dem steke i sitt eget paparazzifett og måtte deres øyne dømmes til å for alltid skue inn i hverandres rasshøl!

Jeg er overvaksinert!!
Jeg skal aldri mer lese en artikkel om noen som er mer kjent enn Olga i fra Volga.
Det er ikke det aller minste merkelig at ungdom får både spisevegring og mentale forstyrrelser.
For de kan aldri bli pen nok, TYNN nok, god nok, populær nok, eller på NOE vis leve opp til medias forbannede hyklerske Gud/Gudinne- ideal.

Excuse my bad french, men nå vart denne dama skikkelig forbanna!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mulig denne klesmodellen slipper igjennom nåløyet?  ……….Bokstavelig talt.

 


mai 21 2011

Kremmer

Wakka. Nå også som kremmer!

Jeg er helt over meg av lykke for jeg har fått en egen side på Epla.no!

Norjuvèl er navnet på nettsjappa og du kan finne den her.

(Eller du kan klikke deg inn via linken under bildene i sidepanelet mitt.)

Selvsagt er mine forventninger til salg aldeles OVERDÅDIGE, så om du føler at du så absolutt(!) skulle behøve noe vakkert å pynte deg/kjæresten/søster/venninna/bestemor/kona/elskerinna  med, er du hjertelig velkommen til å kikke innom!

For jeg innrømmer det. Jeg har desverre ikke smykker spesielt designet for menn..

Ennå, that is. Det faktum er selvsagt ingen hindring!

Kjøp for eksempel dette praktsmykket til deg/kjæresten/bror/kompis/bestefar/mann/elsker:

 

 

 

 

 

 

 

Utvalget er foreløpig…begrenset 😀 , men etterhvert som verkstedet mitt får kommet opp en gang ut på.. æh.. høsten, forhåpentligvis, vil det dukke opp flere vidunderlige smykker med fullstendig unik design.

Så. Kast alle totalt ubrukelige hemmninger vekk.

Tøm sparegrisen, pengeboka, kredittkontoen, lommene til kjæresten og klikk(!) og KJØØØP!!! ( i min nettbutikk, selvsagt!)
😀

 

 

 


mai 17 2011

Kondolerer med 17 mai

Fy f.. som jeg avskyr denne dagen.

Vi ble for det første vekket av fulle, mindreårige bygdetullinger som fant ut at folk skulle stå opp klokka 04 på natta mens de blåste i fløyter, skrek som parringssjuke måker og tutet med latterlige plasttrompeter.

Og så, senere på denne store dagen, følger spissrotgangen gjennom bygda som er obligatorisk for barneskoleelever.

Ikke bare er korpsmusikk hinsides avskyelig støy å utsette ørene for, men når man har barn i 2 klasse, må man delta i denne vemmelige prosesjonen for deres del.

Curses.

Hele konseptet med den norske feiring av grunnlovsdagen sin er ubeskrivelig ekkel!

Man skal bruke penger man ikke har på ting man egentlig ikke liker, rope hurra (?) og gå ALT for langt i sko som uansett hvor behagelige de i utgangspunktet føltes, gradvis forvandles til rendyrkede tortur-redskaper enhver sadist gladelig ville solgt alle piskene sine for.

Og så skal man i tillegg late som om man synes det er fantastisk??

Smile og gratulere alle og enhver med dagen??  Hvorfor? Jeg har aldri likt denne dagen.

Og etter denne som var spesielt vemmelig også med hensyn til været som gudene valgte å gi som en slags ekstra»bonus», er det totalt umulig at jeg noensinne vil klare det.

 

 

 


mai 10 2011

Vårliket

Tegnene på skjermen min gir meg ingenting i dag.
I dag er jeg langt inne i min egen tanke.
Tegnene blir bare grøt. Et sammensurium av meningsløse ord som betyr like lite som snøen som falt i fjor eller min kusines nye blomsterpotte med lilla striper.
Det eneste som inngir et fragment av mening, er lukten av regnet.
Den ekle vårlukten ute. Naken blottet jord. Forfallet fra i fjor som ennå ligger i nedbrytelsesprosessen. Stinkende søppel fra trær og planter ligger som avfallet de ble redusert til før de sank inn i vinterens søvn eller død.
Restene etter fjorårets fråtseri i livsglede og jublende energi.

Jeg hater våren. Den er fuktig, stinkende, og står som et gjenferd
vaklende og lydløst skrikende på terskelen til gjenfødelse.
Men ennå er den et skjelett behengt med råtnende kjøttslintrer..
Tomme øyehuler og blottede knokler under hudflak som revner som papir når det strekker sine skrekkfingre opp mot den lysende, ennå kalde vårsolen.

Ny fødsel. Jublende gledesmerte over sitt liv.
Knoppene stikker fram på grener, og hesligheten blir mindre framtredene.
Naturens benrangel har begynt å ikle sine knokler nytt livskjøtt.
Spirende blomster gjør liklukten mindre overveldene.
Søter den friske, stikkende luften med sin optimisme og sitt sansebudskap om at enda mer appetittvekkende dufter er på vei. Man kan begynne å like tilværelsen snart…