Det er ikke akkurat det man ser for seg at man skal lære sine barn?
Men jeg skjønner jo at jeg i det minste bør advare dem.
Om at ærlighet er den minst brukbare dyden man kan ha.
Og om du har integritet, mot i brystet,vett i panna, osv.. og sier ting som du føler det, så kan du banne på at premien du mottar,er hat. Folk hater ærlige mennesker.Egentlig.
Bryter du for eksempel ut av ett forhold, må du aldri finne på å fortelle den egentlige grunnen.
Neida. Bløff det du er god for. Dra klassikeren; Jeg vil være alene. Jeg trenger tid for meg selv.Det er ikke deg, det er meg.
For all olje i nordsjøen må du IKKE innrømme at du har falt for en annen. Eller at din kjære friker deg ut ved å stinke, oppføre seg paranoid eller eventuelt at du rett og slett er lei primadonnanykkene og barnehagementaliteten. Eller annet. Fyll inn det som passer.
Hold kjeft om det.
….For størst av alt er hevngjerrigheten. Og siden dyp avsky ganske sikkert vil forfølge deg fra den du har meddelt din side av saken til, er det like sikkert som restskatt at hevnen vil ramme deg i en eller annen enten subtil eller mer direkte form før eller siden. Det handler om en slags… sannhetskarma!
Og om du har vært, etter eget mål brennende ærlig, kan du være 120% sikker på at det absolutt ikke tjener til din fordel.
Folk liker ganske enkelt ikke sannheten? De vil heller bli skånsomt lullet inn i en behagelig løgnslumring enn å motta iskalde fakta. Og, som den relativt filosofiske anlagte personen jeg er, kan jeg faktisk forstå det.
Kun fordi jeg har erfart at det ikke er SÅ inderlig stas å være målet for bitre hevnaksjoner.
Vi ble for det første vekket av fulle, mindreårige bygdetullinger som fant ut at folk skulle stå opp klokka 04 på natta mens de blåste i fløyter, skrek som parringssjuke måker og tutet med latterlige plasttrompeter.
Og så, senere på denne store dagen, følger spissrotgangen gjennom bygda som er obligatorisk for barneskoleelever.
Ikke bare er korpsmusikk hinsides avskyelig støy å utsette ørene for, men når man har barn i 2 klasse, må man delta i denne vemmelige prosesjonen for deres del.
Curses.
Hele konseptet med den norske feiring av grunnlovsdagen sin er ubeskrivelig ekkel!
Man skal bruke penger man ikke har på ting man egentlig ikke liker, rope hurra (?) og gå ALT for langt i sko som uansett hvor behagelige de i utgangspunktet føltes, gradvis forvandles til rendyrkede tortur-redskaper enhver sadist gladelig ville solgt alle piskene sine for.
Og så skal man i tillegg late som om man synes det er fantastisk??
Smile og gratulere alle og enhver med dagen?? Hvorfor? Jeg har aldri likt denne dagen.
Og etter denne som var spesielt vemmelig også med hensyn til været som gudene valgte å gi som en slags ekstra»bonus», er det totalt umulig at jeg noensinne vil klare det.
Helt siden jeg for første gang leste om det tapte kontinentet Mu, har det appelert massivt(!) til min fantasi.
Man «visste» nesten intet om dette kontinent, bare at det var nevnt i intrikate vendinger som umulige hieroglyfer på ett eller annet mayatempel. Det ene inntrykket jeg ble sittende igjen med angående Mu, var helt løsrevet fra enhver faktaopplysning, men jeg husker at jeg forestilte meg en fullstendig fremmed kultur med mange umuligheter.(Jeg var vel sånn ca 11 år da jeg leste det i en eller annen bok)
Senere har jo jo fått lest meg til endel mer. Den første som lanserte «Mu» var en amatørarkeolog, fotograf og antikvariat ved navn Augustus Le Plongeon (1825-1908) Han forsøkte å oversette en av de ytterst få bevarte «bøkene» som er funnet fra mayakulturen; Troano-kodeksen. I dette manuskriptet finner da Plongeon noe han mente var en beskrivelse av ett tapt kontinent; Mu, som han selv mente måtte være et annet navn på det forjettede Atlantis.
Selve navnet Mu ble derimot aller først «tolket» fram av de gamle skrifter av en annen mann;
Charles Étienne Brasseur de Bourbourg, som allerede i 1864 feiltolket (i følge wikipedia) den samme Troano kodeksen som Plongeon siden fordypet seg i.
Men Plongeon går ett steg videre i det han skaper sin egen teori som sier at sivilisasjonens vugge stod i området Yucatán og at han kunne gi linker i form av kongenavn til den egyptiske kultur via en flyktende dronning; Moo.(sinnsvakt uheldig navn på engelsk 😀 )Og at en mindre gruppe flyktet mot sentralamerika og siden ble til Mayaene.
Han ble aldri anerkjent av sine samtidige. Hverken for oversettelsen eller teoriene sine.
Og på wiki kan man jo lese at hele konseptet med Mu anses for å være pur fiksjon.
Men Plongeons fikk en meningsfelle som tok tanken om Mu enda lengre. 6 bøker om det tapte kontinentet Mu ble skrevet i perioden 1926-1933 av James Churchward (1851-1936) etter at også han hadde studert skriftene og samlet uendelig mange tråder både her og der.
Han hevdet også at han hadde lært ett «utdødd språk» av en gammel indisk prest(?)og dermed kunne tolke visse fragmentiske steintavler som samme prest motvillig hadde gått med på å vise Churchward.
I sine bøkene la Churchward fram en fantasifull forklaring på hvordan «det hele hadde startet», og at Mu er menneskehetens vugge, og den egentlige Edens Hage. Kulturen og dette kontinentet skulle ha eksistert for sånn omtrent 50 000 år siden. Muianerenes antall ble estimert til ca 64 millioner, og de gamle sivilisasjoner i Babylon, Egypt , India, Persia og hos Mayaene var simpelten rester av kolonier med utspring i Mu.
Han påstod også at de berømte statuene på påskeøyene slett ikke var laget av polynesere, men var minner fra den eldgamle kulturen Mu. Churchward mente at Påskeøyene, Fiji,Samoa, Hawaii og stort sett alle små øyer rundt omkring i Stllehavet var rester etter det sunkne kontinentet.
Heller ikke Churchward ble noensinne tatt seriøst av sine samtidige, selv om bøkene hans ble populære som underholdningslitteratur.
Selv Heyerdal,vår egen verdenskjente oppdager har vært inne på samme sporet med en forbindelse mellom maya<—>egypterne, selv om han ikke har nevnt Mu (hva jeg vet). Og han ble heller aldri tatt særlig seriøst for framleggingen av slike idèer. Men hvem vet? Kanskje er det fragmenter av sannhet i myten om det tapte kontinentet Mu.
Selv om forskere på platetektonikk bastant avviser tanken på at ett helt kontinent kan forsvinne på den måten Churchward forestilte seg.
Og for de som føler at de orker, så kan man lese Churchwards bok «Sacred symbols of Mu» her
Videoen over er en av de få tilfeller jeg kjenner til hvor Mu er benyttet i komersiell sammenheng.
Jeg har heller ikke gått så veldig dypt inn i temaet Mu i innlegget.
Det får være opp til den som fatter interesse for temaet å lese mer.
Sidene jeg har lagt linker til, inneholder en MASSE info.
