nov 25 2011

Det er din skjebne

En rar greie..

Skjebne.

Alt du foretar deg er forutbestemt. Hugget i stein og nøye nedtegnet i minste detalj i den digre, allvitende «Skjebneboka» som er plassert hos en valgfri gudommelighet, åndelighet eller et sted. Noe! Alt ettersom hvilken tro man forsverger seg til.

Jeg kan altså ikke foreta meg noe på egen hånd. Jeg behøver heller ikke tenke igjennom ting, da det ikke er mitt ansvar om noe går galt.

Nei, det er skjebnen.

Bevares. Så FLOTT!!!!!

Da slipper jeg å tenke, da. Helt og holdent.

Jeg forsyner meg av alle fordeler som måtte by seg og velger vekk alt som stinker surt og ubehagelig.

Dessuten kan det jo benyttes som argument for absolutt ALT!

I stort sett alle tilfeller.

For hvem kan motsi det?

Det er jo S-K-J-E-B-N-E-B-S-T-E-M-T…..mohahahaha…

(Som for eksempel at jeg glemte en E i S-K-J-E-B-N-E-B-E-S-T-E-M-T her ovenfor. Der ser man! Skjebnen!!)

Og om du ikke gjør det som det er meningen at du skal, har du motsagt skjebnen(!) og kommer til å få svi big time av… æh.. Vokterne av skjebneboka!!

Så det er jo en grei forklaring! Er du ulykkelig, har du gått imot din egen skjebne og laget ett eller annet kosmisk kluss.

Easy-cheesy.

Er du lykkelig, var det meningen at du skulle gjøre eksakt de tingene du har gjort.

Selv om det var å bli rik på skikkelig dirty vis, svindle noen , utnytte, såre, skade eller på annen måte gjøre andre dypt ulykkelig.

Men det var vel DERES skjebne, so who the f*** cares?

Dette henger ikke HELT på greip..

Men det er vel min skjebne å være dypt skeptisk.

Enten det, eller så går jeg herved i mot min skjebne og pådrar meg både troll og alskens uhumskheter for resten av mitt liv.

Logikk….Hvem behøver det, egentlig?