Wakka

Jepp. Det er eksakt det jeg er skyldig i.

Jeg vanskjøtter denne bloggen, cyberlivet i allminnelighet og sosiale tilstelninger i særdeleshet.

En del eneboertilværelse er ok. Men det har tatt HELT av.

Jeg har lullet meg inn i hjemmets trygge favn og bare vegetert langsomt og forøvrig ganske behagelig..

Men nok er nok. På tide å si JA TAKK til den turen på byen jeg ble invitert til for leeeenge siden.

Slå ut håret og miste all verdighet idet jeg, med alt jeg kan oppby av entusiasme, kaster meg ut i løssluppen kvasidans på et av byens mer lugubre barer.

Selvsagt etter inntak av betydelige mengder alkohol, jeg danser aldri ellers…

Sounds like a plan! Og neste helg blir antagelig… eh.. H- helgen! Eller den neste..

Jeg gleder meg! 🙂

Sommeren var lang og for en gangs skyld varm. (fantastisk!!)

Høsten kom som det vakre fenomen det alltid er, og plutselig var det Oktober.

Hva skriver man når man selv har gjennomgått ganske dyptgripende mentale metamorfoser i løpet av denne planets uunngåelige, raske temperaturskiftninger?

Betyr det noe i det hele tatt?

Neppe.

Ikke for andre enn meg selv og de som befinner seg i min umiddelbare fysiske nærhet.

Selvsagt kan de ikke se det i ansiktet eller på kroppen min.

Heller ikke har jeg skiftet stil, fil, sigarettmerke eller på annet vis revolusjonert min framtoning.

Det er mitt indre landskap som har skiftet fasong.

Selv om jeg ikke ser enden av reisen,(hvem vil se den, uansett?? :-/ ) er det blitt mye lettere å se de mulige veiene jeg kan velge. Og jeg blir ikke lenger overveldet av alle valgmulighetene.

Jeg kan sette meg ned og bare se. Og ta veloverveide, reflekterte valg.

Selv om horisonten lokker, er jeg nå klar over, på et fundamentalt annet vis enn tidligere, at det ALLTID  vil være en ny horisont i det fjerne som jeg vil ønske å nå.

Men jeg har det ikke lenger travelt.

Og det er ikke lengre viktig at jeg blir forstått av andre enn meg selv.

Selv om også det er utfordring nok.

Døyr fe, døyr frender
døyr sjøl det same.
Men ordet um deg
Aldri døyr
Vinn du eit gjetord gjævt

Om du vil bli husket.
For dine gode ord.
For dine fantastiske pannekaker eller ditt personlige engasjement.
For din medmenneskelighet og din hjertevarme.

Eller.. For ditt geni.
Din hjernekapasitet.
Din storhet eller dine evner.
Dine nyskapende idèer.

Din grandessa eller din skjønnhet.
Ditt utrolig velkomponerte utseende.
Din perfekte kropp.
Ditt ansikt.

Din verdighet.
Din ro.
Din opphøyde idealisme.
Din langsomme velfunderte livsinnsikt.

Eller din opprørskhet.
Din protest mot det etablerte.
Din ild og din kampvilje.
Din evige kamp mot overmakten.

Eller din totale egoisme.
Din selvgodhet.
Din navlebeskuende livsførsel.
Din alltid manglende selvinnsikt.

Vi velger roller.
Vi velger liv.
Vi vil bli husket.
Fordi vi utgjorde en forskjell i den store sammenhengen.
Tror vi.

Virkelig?