Ok. En til
For nå begynner jeg for alvor å glede meg til å flytte.
Vi skal jo få samboer!
Det er VELDIG lenge siden vi hadde det.
Og det er jo faktisk ikke bare en samboer, men to!
Jeg og jentene flytter heim «tel ho mor» og min eldre bror.
Jeg kommer til å få ett fantastisk vakkert sted å bo,nærmere til «alt» slik som skole, butikk ol, selskap når jeg selv ønsker det og en masse kjempespennende arbeid.
Tenk.. Jeg kan til og med få litt fri fra morsrollen!?
Kanskje dra på byen eller reise en liten tur helt alene for meg selv.
Dette er jo som å gifte seg! Uten alle de negative aspektene 😀
Synd at det ennå er 3 måneder til.. Men jeg har jo mye å fikse, så det er egentlig greit å ha god tid på seg.
Jeg kommer også nærmere vennene mine,familien min og kommer til å ha 1/3 av husholdningsutgiftene jeg har idag. Husleia blir også halvert fra dagens. Life is beautiful..
Mulig jeg er materalistisk nå.
Men når man har levd på «grensen» i veldig mange år, innser man sørgelig nok hvor mye slike ting teller for ens mentale helbred.
Og nå er det problemet løst.
Jeg vet ikke hvor lenge denne ordningen vil vare, men hvem vet?
Kanskje synes jeg det er så utrolig kjekt at jeg vil ha det sånn resten av livet?
(…. Det er nok en utopi når man tar i betraktning min rastløse natur, men, men…)
I dag er alt mulig 🙂
