Ærlighet lønner seg ikke
Det er ikke akkurat det man ser for seg at man skal lære sine barn?
Men jeg skjønner jo at jeg i det minste bør advare dem.
Om at ærlighet er den minst brukbare dyden man kan ha.
Og om du har integritet, mot i brystet,vett i panna, osv.. og sier ting som du føler det, så kan du banne på at premien du mottar,er hat. Folk hater ærlige mennesker.Egentlig.
Bryter du for eksempel ut av ett forhold, må du aldri finne på å fortelle den egentlige grunnen.
Neida. Bløff det du er god for. Dra klassikeren; Jeg vil være alene. Jeg trenger tid for meg selv.Det er ikke deg, det er meg.
For all olje i nordsjøen må du IKKE innrømme at du har falt for en annen. Eller at din kjære friker deg ut ved å stinke, oppføre seg paranoid eller eventuelt at du rett og slett er lei primadonnanykkene og barnehagementaliteten. Eller annet. Fyll inn det som passer.
Hold kjeft om det.
….For størst av alt er hevngjerrigheten. Og siden dyp avsky ganske sikkert vil forfølge deg fra den du har meddelt din side av saken til, er det like sikkert som restskatt at hevnen vil ramme deg i en eller annen enten subtil eller mer direkte form før eller siden. Det handler om en slags… sannhetskarma!
Og om du har vært, etter eget mål brennende ærlig, kan du være 120% sikker på at det absolutt ikke tjener til din fordel.
Folk liker ganske enkelt ikke sannheten? De vil heller bli skånsomt lullet inn i en behagelig løgnslumring enn å motta iskalde fakta. Og, som den relativt filosofiske anlagte personen jeg er, kan jeg faktisk forstå det.
Kun fordi jeg har erfart at det ikke er SÅ inderlig stas å være målet for bitre hevnaksjoner.
