Wakka

Jeg mener det! Jeg stjeler/låner/leaser/kjøper ei hagle og myrder pcn min!!

For nå er jeg seriøst MØKKLEI av heng og treghet på denne helvetesinnretningen som garantert ble laget for å gurgle og bli blå på nøyaktig 4-års dagen for dens skapelse.

Lydkvaliteten er en miserabel vits. Jeg får ikke innstallert webcameraet mitt og altfor ofte nekter den å godsnakke med trådløst nettverk. Og når den virkelig er i solskinnshumør, fryser den totalt i en slags… Vær-Himmelropende-Patetisk-Vennlig-Mot-Wakka-Demonstrasjon. Jeg må da koble vekk strømkabelen, dra ut batteriet, legge pc`n på et lilla bønneteppe med gullfrynser, tenne  røkelse og legge oppmuntrende bilder av ballonger, microbølgeovner, dansende Wall-E`er og vennlige fryseskap mens jeg i tannskjærende frustrasjon forsøker å nynne «Weeping song» i det rette sørgmodige tonefallet.

Fordømte primadonna-mekanikk!! Og måtte alle arrogante datamaskinprodusentamøber som mener at akkurat JEG skal eie en økonomisk ryggrad av gull til å bytte ut dette kommunikasjonsinstrumentet annenhvert år, få akutt tannpine, ryggsmerter, evig råtten ånde, sur, ekkel morgenkaffe, lide av impotens/frigiditet og bad-hair-day hver eneste lørdag inn i all E-V-I-G-H-E-T!!

Eller… spandere en ny pc på meg 🙂

Det var spørsmålet fra Mr. Bigwell til Rodney i animasjonsfilmen «Robotene». I den norskdubbede versjonen, riktignok, men hans begeistring for oppfinnere med nye finurlige innretninger var stor.

Jeg har fått en dupeditt! En kjempefestlig liten sak funnet hos My Trendy Phone som kan benyttes både på mobilen, pc`n og på ungenes 3DS.

Den får opp lyden, helt enkelt. Noe som definitivt er en fordel når jeg skal høre musikk på mobilen OG på min noe.. utdaterte pc. (Lydkvaliteten er deprimerende, faktisk…) Men med denne..rosa «Soundball» kan jeg oppnå SVÆRT tydelig og god lyd, noe jeg i utgangspunktet ikke trodde var mulig med en så liten sak.

Til jentenes enorme glede var den også ROSA 🙂

Men behøver man mer diskrèt lyd kan man  titte på siden med Nokia Headset hvor det var mange, mange andre dingsebomser man kan forelske seg i.

Sommeren var lang og for en gangs skyld varm. (fantastisk!!)

Høsten kom som det vakre fenomen det alltid er, og plutselig var det Oktober.

Hva skriver man når man selv har gjennomgått ganske dyptgripende mentale metamorfoser i løpet av denne planets uunngåelige, raske temperaturskiftninger?

Betyr det noe i det hele tatt?

Neppe.

Ikke for andre enn meg selv og de som befinner seg i min umiddelbare fysiske nærhet.

Selvsagt kan de ikke se det i ansiktet eller på kroppen min.

Heller ikke har jeg skiftet stil, fil, sigarettmerke eller på annet vis revolusjonert min framtoning.

Det er mitt indre landskap som har skiftet fasong.

Selv om jeg ikke ser enden av reisen,(hvem vil se den, uansett?? :-/ ) er det blitt mye lettere å se de mulige veiene jeg kan velge. Og jeg blir ikke lenger overveldet av alle valgmulighetene.

Jeg kan sette meg ned og bare se. Og ta veloverveide, reflekterte valg.

Selv om horisonten lokker, er jeg nå klar over, på et fundamentalt annet vis enn tidligere, at det ALLTID  vil være en ny horisont i det fjerne som jeg vil ønske å nå.

Men jeg har det ikke lenger travelt.

Og det er ikke lengre viktig at jeg blir forstått av andre enn meg selv.

Selv om også det er utfordring nok.

Isen ligg tjukk
Under kulda sitt spinn
Finns djup
Som meg ikkje finn

På glas eg vandrar
Botnen synst ei
Glatt av fred
Speglar meg

Utan tankar
Stilt i frost
Foten fell
Smertehav er ikkje lengre låst

Redsel slukar sjelen
Livspust stansar
Vatna grip kroppen
Inkje meir eg sansar

Tunge armar dreg ned i
dunkle djup
Verda glipper
Vonde fingrar viljen stryp

Til botnen
Skal tungsinnet

Følgjast

Det er egentlig ganske pussig.

Her sier jeg; Å blogge har jeg ikke tid til. Og hva skjer? Joda. Jeg får plutselig en hel masse greier jeg ønsker å skrible ned!

Jeg sier; Jeg orker ikke bry meg. Og nok en gang dukker inkonsekvensen opp og  jeg bryr meg mer enn noengang før!

Men straks jeg forplikter meg… Til å gjøre/si noe spesifikt.. DA… orker jeg ikke?

Mulig jeg har en ganske tung forpliktelsesallergi?

Eller er det kanskje bare slik at man aldri kan være 100% sikker på noe som helst i denne verden.

For det jeg ønsker meg kan endre seg fra en dag til den neste. Slik er det vel med mennesker som har tendenser til å være manisk/depressiv.

Mulig jeg burde slutte å klandre meg selv for at jeg faktisk ofte er inkonsekvent?

Det ville iallefall spart en masse tid og energi.

Som jeg kunne bruke på å være ENDA mer inkonsekvent!