Wakka

Muligens er du ikke av dem som noensinne har fundert over hvordan man kan løse alle mulige og umulige verdensproblemer?
Men ganske mange av oss har i ungdommelig overmot med kaffekoppen i handa og velferdsamfunnstryggheten prentet inn i våre mentalt rake rygger, sittet på kafé og sludret om disse store spørsmål.
(Noen brukte store deler av tiden på gymnas til akkurat denne uhyre viktige hjernetrimmen)
Visse av oss slapp aldri tanken på at noe BURDE gjøres!
Og her kommer da min løsning for en ny og bedre verden;

Vi vet alle at vår alles kjære og foreløpig eneste mulige bopæl her i melkeveien, Mor Tellus, begynner å slite med diverse skjønnhetsflekker.
Hun begynner å få dårlig ånde, frisyren hangler(selv om den kanskje ikke alltid har vært noe å slenge gamla i veggen for:-s)
Hun har astma ,tendenser til kols, og svineinfluensaen herjer som den gris den er i trøffelenga hennes.
Og ikke bare hennes fysikk sliter under stadige angrep på hennes sviktende immunforsvar.
Nei.
Også den mentale helsen som vi pyttesmå mennesker står for, gir all grunn til å faktisk føle en anelse mer panikk.
I slike kaospregede og forvirrede tider, er selvsagt er vi Verdensdiktatorer alltid beredt til å trå støttende til!
Vi har alltid en plan!
Min egen er da gjenomarbeidet og finpusset igjennom de siste 14 årene som jeg har sittet i isolat her på …eh…
Verdensdiktatorenes æres -suite på Hotel Det Luftige Slott.
Jeg har hatt rikelig med tid til å tenke ut et begrep som jeg herved stolt og ikke lite selvgod, kan presentere for et stumt og ærefryktig publikum;

Wakkalinisme.

For å ta dette nogenlunde oversiktelig og begripelig for folk flest, vil jeg skissere opp hovedprinsippet med så lettfattelige pennestrøk som mulig.
Alle vet(!) at vi har en overflod av menn på planeten vår.
Faktisk føles det som om de vrimler i de fleste sammenhenger?
Det være seg barer, fotballkamper(æsj!) i statlige etater alskens tung- og – lett industri,golfspillere, moteskapere, forfattere, tv-reportere,husfedre, osv.
Glisende inspirert av Valerie Solanas kan jeg nå presentere følgende løsning på manneoverbefolkningsproblematikken;
Vi bør straks innføre normen med at kvinner skal ha mulighet til å ha minst 2 ektemenn.
På geografisk begrensede områder med særlig stor skjevhet mht kjønnsfordelig, bør antall ektemenn pr kvinne oppjusteres etter behov.
Ett av de områder med størst behov er for eksempel Kina, som med sin ett-barns-politikk og påfølgende manneoverskudd virkelig har skaffet seg en problematisk framtid.
Fordelene er uendelige ved ett slikt arrangement.
Ikke bare vil man gi menn en mulighet til å virkelig yte sitt beste for samfunnet, men man sørger også for at konkurranseinstinktet kvalitetssikrer Hverdagen i den enkelte familiesammenslutning.

Når mannen endelig kan gi slipp på de ekstreme forventningene som bys han av sine medbrødre, kan han virkelig gi slipp på sin egosentriske og konfliktfremkallende maske.
Etter en tid med denne ordningen, vil de fleste menn innse at de er ment å tjene Kvinnen!
Han vil alltid vite at han har en Kvinne han må forsørge, passe på, og hjelpe i samarbeide med andre menn som utfyller hans utilstrekkelighet på den enkeltes problemområde.
Eksempelvis; en mann tar seg av barna, all husarbeidet og en annen sørger for Kvinnes fysiske behov, og benyttes til spirituelle samtaler og gøy pluss at han hjelper Kvinnen med å forsørge familien.
Vi slipper fullstendig problemstillingen med enslige menn som føler seg unyttig og heller bedriver tiden med alskens voldeligheter for at de skal føle at de har en misjon med sitt liv.
Jeg viker i gru tilbake for Solanas opprinnelige tanke om et samfunn uten sex eller menn overhode, da dette utelukkende vil føre til fysiske frustrasjoner for all verdens kvinner, og gi en direkte naturstridig verdensordning .
Fra naturens side er vi tross alt delt i to kjønn, og naturen klusser man ikke ustraffet med.
Derimot har ALLE menn fullstendig misforstått sin rolle i Mor Tellus`plan for menneskeheten.
Denne skjevhetbør vi snarest mulig, for ikke å snakke om U-M-I-D-D-E-L-B-A-R-T , sørge for å rette opp.
For hvem er det, helt ærlig talt, som har sørget for krig, elendighet, tortur og galskap?
Jo. Mannen.
Hvem kan nekte på det?
Ok. Ingen kan det. Men jeg kjenner ikke Ingen.

For Kvinnen, har tilværelsen stort sett handlet om å leve det Gode Liv.
Rett og slett ha det godt, trygt og sørge for avkommets overlevelse.
Sørgelig nok finnes det utallige mødre som har oppdratt sine sønner til å dø, og sine døtre til å gråte.
Fordi(!) det alltid har vært MENN som oppkastet seg til Herskere.
Naturstridig som dette selvsagt er, har elendighet, nød og fattigdom fulgt mennenes herskermani som en aldri sviktende pest. Som følge av deres altfor tallrike år som verdensødeleggere, har vi nå kapitalisme som bringer med seg miljøproblemer , våpenproduksjon (= enda mer elendighet) og meningsløs voldsbruk.
Derfor er det kun riktig og jeg vil faktisk gå så langt som å si at det er SELVSAGT at den eneste riktige VerdensDiktator må være av Hunnkjønn.
Og hvem har fundert mest over Alle Ting?
Hvem kommer med løsningen på verdensproblemene??
Selvsagt Wakka 🙂

Dette må jo faktisk være den boka med flest sider som er minst lest i hele verdenshistorien.
Alt havner før eller siden i denne enorme boka.
Den må da ha fått minst 14 millioner nye uleste sider siden forrige århundre?
Problemet med glemmeboka er at den er uhyre lite populær.
Den kan tas fram innimellom, men som oftest står den bare der og samler sider.
Sider vi alle er med på å skrive.
For alle har ett kapittel i glemmeboka. Absolutt alle.
Og jo mer som havner i glemmeboka, jo mindre forståelse får man for fortiden.

Samtidig.. Visse ting bør kanskje stå i glemmeboka?
De BURDE aldri snakkes om, diskuteres eller tenkes over?
Men tenk på alt man kan lære av å lese glemmeboka, da..Uendelige mengder info.
Selv om vi bare konsentrerer oss om våre egne kapitler i denne boka, ville det by på uvurderlig visdom som muligens ville bidratt til å gjøre oss til mer helstøpte individer med større forståelse for hvilke handlinger som var uheldige,lite gjennmtenkte eller direkte katastrofale!
Jeg er litt i tvil over dette selv.
Hva bør egentlig skrives i glemmeboka?
Krangler man har hatt?
Nja.. Er ikke det litt tåpelig, på ett vis?
Da må det isåfall være de nedbrytende følelsene som skal stå der.
Det andre.. kan lære meg hvordan jeg IKKE skal takle liknende omstendigheter.
For å unngå konflikter..
Om det var mitt ønske, eventuelt.
Eller. Skal man skrive vonde ting generelt i glemmeboka?
Noen ganger tror jeg at man hadde hatt store fordeler av det.
For hvorfor skal man gå igjennom livet og tenke over alle vonde ting man har opplevd?

En betydelig del av vår historie står i denne glemmeboka. Alt for mye, kanskje.
Muligens burde man ta fram Glemmeboka innimellom og kikke i den.
Eller ganske enkelt brenne den.
Gjemme den vekk..?
Kanskje livet uansett er for kort til å sitte med nesen ned i Glemmeboka.

Denne spanske kvinne har en tydelig forkjærlighet for goth, og kan karakteriseres som fantasy art-kunstner.
Hun har gjort stor suksess som illustratør og har tegnet ett lass med plakater.
Jeg hadde ett bilde av denne kunstneren fra før av , og bestemte meg for å sjekke henne litt nærmere ut.

Men.. Personlig faller jeg ikke så veldig for bildene hennes.
Synes de mangler de mørke undertonene som jeg vanligvis lar meg facinere av.
De er for pyntelige og mangler dybde.
Bildenes virkemidler med alle vampyr-klisjèer med brennende stearinlys, huggtenner, uskyld og blod blir oppstyltet og kommer liksom ikke unna stemplet søtt og romantisk.
Motivene hennes er heller ikke særlig varierte, da det gjennomsnittelige Francès- bildet er ei forsåvidt nydelig ung jente i vakre, litt revne kjoler med blod på seg.
Boring.
Og ikke har de den store sjarmen heller når man har sett 1000-vis av dem.
Det blir gjentagende og forutsigbart.
Men, men.
Det er jo pent å se på, og hun at hun er dyktig til det hun gjør, kan det jo ikke herske noen tvil om.

Det finnes en hel drøss med gallerier på nett med bilder av Victoria Francès.
Her er ett av de; Victoria Francès Gallery

Mitt favoritt band siden jeg var 13.
Jeg vokser aldri fra dem, merkelig nok.
Led Zeppelin vil alltid være uforlignelig, orginale og geniale.
Og selvsagt er Robert Plant den BESTE vokalist ett band noensinne har hatt.
End of discussion 😉

At jeg ikke kan få eksakt det jeg vil akkurat i det øyeblikk jeg vil ha det?
Det er vanvittig!
Jeg er jo en prinsesse og krever faktisk verden på ett sølvfat. Det skulle bare mangle, OMG, lissom.
Dette burde jo være innlysende for enhver tulling??
Ja, altså.. alle misunnelige tapere og mislykkede  Wakka-wannabees;
Det nytter ikke, ass.
Jeg er senter av universet og det er lissom atte bare å venne seg til det!
Jeg fatter ikke at den ennå finnes tullinger som ikke vet at jeg skal bæres på hendene? Jeg mener, altså.. Er de hjernedøde, minus i iq eller har de bare ett problem med atte jeg er så populær???
Jeg er jo ubeskrivelig vakker? Jeg har alle de rette klærne, lissom og sminker meg med in-produkter sånn som ..den blå der.
Husker ikke helt navnet, men den er altså SKIKKELIG bra, da!! Framhever øynene mine og så gir det meg seff den rette looken!
Jeg er så  utrolig fresh og ikke minst vant til at alle snur seg når jeg går forbi. Sånn er hverdagen min, så det er bare å si til alle de sjalu vesnene med mindreverdighetskomplekser som disser meg atte; Get a life, lissom!

Ja åsså lurer jeg på om ikke vi i denne steinrøysa langt oppe ved NORDPOLEN, lissom, skal gjøre noe bra med denne damedagen?
Jeg mener Hallo! Her går vi i tog og masse teite bitcher skriker at de vil ha mer penger, lissom? Hei, sier jeg bare; atte det får jeg av pappa!
Men ofcourse, de er jo ikke prinsesser, seff. De er bare stygge, fæle mislykkede sånne strømpedamer som aldri blir fornøyd. Jeg synes vi skal ha det som i russland. Dritkult, ass! De feirer damedagen slik man burde gjort; der kårer de nemlig den vakreste dama. Bare se her!
Og da får alle damer konfekt og blomster og sånn hos alle mennene!
Jeg synes vi åsså skal ha det sånn som de har det i Russland, da. Tenk om vi damer endelig kunne få være oss selv, lissom. Men herregud. Det er jo så mange burugler her i landet, så man får vel bare pakke sakene sine og FLYTTE. En prinsesse kan ikke være seg selv uten at det dukker opp en diger HAUG med sjalu kjærringer. Nei, drit i dem, ass.
Jeg gidder ikke bry meg.
Det viktigste som har hendt i dag for meg er at jeg endelig skal få flere speil.
Pappa har lovet å sette dem opp i gangen også, så jeg slipper å springe på badet hver gang jeg skal sjekke sminken eller klærne. Men det skulle lissom bare mangle! Jeg er da prinsesse, seff. Og mamma har vært ute på shopping og kjøpt meg 6 nye jeans. De er småkule, men jeg tror nok jeg behøver i alle fall 3 til. Vi skal jo dra på weekentur til London neste helg, så da må jeg jo se kul ut. Det er prinsesseplikten min, dah!