Wakka

Da var den boka overstått.

Gjennomtrålt og lest fra perm til perm.

Skrevet av Bret Easton Elliot, forresten..

Inntrykket jeg sitter med, er jo nærmest…»jammen, dette burde jo alle se/vite?»

Forfallet.

Mangelen på respekt for menneskeliv.

Mangel på forståelse for andres lidelse.

Overfladiskhetens blasse glanspapir som skjuler følelseskulden.

Som faktisk har preget utallige individer helt siden mennesket oppstod som egen art.

Jeg vettafaen.. Men tror egentlig dette med å snakke om «forfallet» i dagens samfunn, blir snudd helt på hodet?

Er det ikke dette homo sapiens har hatt som særpreg hele tiden?

Det er vel egentlig overhode ikke snakk om ett «Forfall», men «Opprettholdelse»!

Mennesket hadde lite verdi for 100 år siden. For 1000 år siden og for 10 år siden. De vil antagelig ha like lite verdi om 1000 år til.

Filantropen. Og  javisst har det også eksistert filantroper og gode mennesker til alle tider også. De er heller ikke nye, sånn sett.. Men det har alltid vært en verden for rovdrift.

Mor Tellus beherskes av tenner, klør, blod og død.

Men hele denne roman får meg bare til å nikke bekreftende over den innsikten jeg allerede mente jeg hadde;

«Folk flest» er sjelden mer enn offer for sine instinkter, lyster og begjær.

Selv om «folk flest» ikke drar det så ekstremt ut som hovedpersonen i denne boka, er den tynne, smale grensen så altfor lett å tråkke over. Særlig siden ett menneskeliv betyr så uhyre lite i global sammenheng.

Det er så underlig å tenke på..

Jaja. Dette ble ett uferdig innlegg. Nå er det natta.

Selvhøytidelige fanatikere.
Finnes det mer håpløse mennesker å diskutere med?
Hva skaper fanatisme hos et menneske?

Et gen av noe slag? Spesialiserte hjerneceller?

Oppveksten? Arv eller miljø?

Traumer eller snever oppfatningsevne?

Nå snakker jeg ikke nødvendigvis om de religiøse fanatikere.
Nåh nei!
I denne verden finnes fanatikere i alle former og fasonger.
I alle samfunnslag og alle land.
De som av en eller annen grunn er hellig og totalt overbevist om at de har RETT i sin livsanskuelse, sin livsførsel eller sine ideer.
Disse har en særfordel framfor oss andre som bare er.. fornøyde, tilfredse eller lykkelige i våre liv.
De mest plagsomme av denne kategorien menneskedyr PREKER.
De dytter det ned i halsen på deg, tuter ørene dine trøtte og slitne med evig pjatt om DET ENESTE RETTE.
Enten det er helse/trim/kosthold, eller den uendelige lykken man oppnår ved å eie for eksempel en volvo, være evig singel/gift/sambo/flerbo/spikerteltbo, det riktige politiske standpunkt, den rette troen.

Hva som helst!
Bare å velge og vrake blant de som har sett “livslyset”, og som overhode ikke klarer å se verdien av det livet andre fører UTEN denne essensielle indigriens som de fanatiske anser som nødvendig for å oppnå Sannhet & Lykke.
Når de fanatiske også går over til å bli skikkelig avskyelig SELVHØYTIDELIGE, og direkte ser ned på og synes synd på andre…
Da er ufordrageligheten bortimot fullkommen.
Da blir en fanatiker fullstendig uspiselig, umulig å ha i møblerte hjem, og i det hele tatt stuer med takhøyde under 7 meter.
Deres abnorme ego, (JA! Det vokser!)tar slik plass at de umulig kan finne plass omkring sin person til “ufrelste” sjeler som ikke deler deres syn.
Om de kommer i ens umiddelbare fysiske nærhet, er i så fall misjoneringstalene og argumentene ytterst på tunga, hvor de hopper fram som overivrige vortepadder.
Disse selvhøytidelige behøver aller helst en prekestol på dertil egnet arena.
Enten det er på den privatfesten du så uvillig vil gå på, eller det politiske partimøtet.
I lunsjen, eller i butikken.
Hvor som helst, egentlig.
Dosering og argumentering.
Til du føler for å stappe helsetrøya, joggeskoa eller den nye pelskåpa, valgplakaten, løpeseddelen eller whatever (!) så langt du makter ned i deres tungetalende plaprende gap.
Den andre typen av disse selvhøytidelige fanatikere, er den sorten som er sinna-overbevist.
Som uansett hva du måtte ha å innvende på deres overbevisning, så tar de det som en personlig, dødelig og ikke minst utilgivelig fornærmelse.
De kaster seg over deg med skjellsord, fresende sinne og usaklighet etter usaklighet som popkorn fra en overopphetet kjele.
Etter at man da har blitt fullstendig og totalt verbalt trakassert av disse frenetiske individer, føler man intenst for å kvele dem eller late som om de er rømte mentalpasienter. Stirre på dem, og si man må skynde seg hjem for å skrelle hermetikkbokser, bade farmor, eller teipe fast gressplenen, “det blir visst storm i kveld“?
Den mest… eh .. “fordragelige” sorten, er de som kikker ned på deg. Etter nesen. Selv om de så er 20 cm mindre enn deg, klarer de kunsten. Fnysende forakt over at man ikke skjønner… Himlende øyne, og avvisende holdning.
Men heldigvis orker de sjeldent nedlate seg til å engang hoste i din vantro retning. Disse er nesten sympatiske i forhold til de plaprende eller de rasende.
Generelt mener jeg at selvhøytidelige fanatikere passer BEST på en tv-skjerm.

Om de nå absolutt må fantatikere ett sted.
Tvn kan man slå av.
Enkelt og greit.

Døyr fe, døyr frender
døyr sjøl det same.
Men ordet um deg
Aldri døyr
Vinn du eit gjetord gjævt

Om du vil bli husket.
For dine gode ord.
For dine fantastiske pannekaker eller ditt personlige engasjement.
For din medmenneskelighet og din hjertevarme.

Eller.. For ditt geni.
Din hjernekapasitet.
Din storhet eller dine evner.
Dine nyskapende idèer.

Din grandessa eller din skjønnhet.
Ditt utrolig velkomponerte utseende.
Din perfekte kropp.
Ditt ansikt.

Din verdighet.
Din ro.
Din opphøyde idealisme.
Din langsomme velfunderte livsinnsikt.

Eller din opprørskhet.
Din protest mot det etablerte.
Din ild og din kampvilje.
Din evige kamp mot overmakten.

Eller din totale egoisme.
Din selvgodhet.
Din navlebeskuende livsførsel.
Din alltid manglende selvinnsikt.

Vi velger roller.
Vi velger liv.
Vi vil bli husket.
Fordi vi utgjorde en forskjell i den store sammenhengen.
Tror vi.

Virkelig?

Hvorfor står folk og gnir seg i panna og ser stokk dum ut når du forlanger at de er ærlige?

Hvorfor stikker de med halen mellom bena når du vil ha fram fakta?

Hvordan kan man kalle seg en voksen person når alle typer av konfrontasjon skremmer buskevann på deg?

Hvorfor er du så redd meg, din feige ynkrygg?

Altså; Når noen som aldri har snakket med meg, aldri har kjent meg og aldri kommer til å bli kjent med meg heller, benytter cyberspace til å ikke bare distribuere løgner om meg, men også starter med å henge ut vennene mine…

Da klikker jeg. Da blir jeg rasende og føler intens trang til å kontakte foreldrene og barnehagetanta deres.

Problemet er at barnehagetanta til disse forlengst har gått av med pensjon, men hun evnet tydeligvis aldri å tørke snørra vekk på de nå eldgamle drittungene.

Og foreldrene deres sitter også og mimrer i en krå , eller spiller harpe på en sky, og lurer på hva de gjorde feil som aldri klarte å oppdra de en gang så lovende små poder og podiner.

Men hva jeg hater og hater og virkelig ikke kan fordra.. Er folk som går unna.

Hele tiden. De kaster ut den ene påstanden etter den andre, men når man skal ha svar på hvor løgnen eller..»fantasien» kom fra, nei, da…. Er det ikke intressant.

Selvsagt. Som jeg har sagt 10000 ganger… En løgn kan aldri forsvares.

Så det er vel det eneste valget en løgner har.

For jeg antar at en har man først  EN dårlig egenskap man har perfeksjonert til det råtneste..

Er ikke veien lang til den neste ynkelige siden.

Men nå er jeg skikkelig D-R-I-T-T-L-E-I

*Forord*
Denne monolog (enetalen) i seg selv vurderes av tekstforfatter som «halvseriøs».

Forord og etterord er preget av bisarr sans for særdeles tørr humor.
Den er uansett en hyllest til den tiden da jeg ennå kunne føle sinne, frustrasjoner og en viss panikk.
Da jeg refset supperådets kvinnelige interngruppe for sin overivrige innsats blant de sultrammede og halvkastrerte hann-kakaduene i Mongolia, Kualalumpur og sør-Finnland.
Jeg har pr. nå konvertert til den hedonistiske, livsnytende trosretning som egentlig gir jamt faen i slike uviktigheter:-)
Uansett, her er monologen:

– Åh, hallo, De der.. Menneske bak disken.. Ja, DE, ja.
– De heter ………..?
– Ha ha. Jeg kan så sjeldent huske alle disse navn, det er så brysomt og tidskrevende!
– Men fortell meg nu.. hva er dagens beste kjøp?
– Ah. De selger sannhet i dag igjen?
– Og dette ER det genuint nyest nye som har kommet inn i sortimentet?
– Neimen gid a meg så festlig, da!
– Jeg ønsker jo alltid å være først ute med å presentere nye ting, vet De.
– Ja ha ha! De sier noe.
– De er min sann en ordentlig smart selger som vet hvordan slike ting tar seg best ut.
– Hvem har bydd minst?
– Hvem har bydd mest?
– Hvem bryr seg minst?
– Hvem bryr seg mest?
– Hvem var nu designeren, forresten?
– Å, nei ikke DE menneskene der?
– Hvorfor er det alltid så ubehagelig med DE menneskene?
– Finnes den i hvitt i stedet for disse skrikende farvene som står så dårlig til mine sarte øyne og ømtålige hud?
– Den var da også meget kostbar og jeg tviler på at det er verdt så meget?
– Ja, en original, selvsagt forstår jeg DET..
– Jo, slike ting vokser jo ikke på hvert et tre, De har så rett.
– Kan man kjøpe aksjer om man ikke kan betale hele prisen?
– Er det reklamasjon på den, i så fall?
– Ved nærmere eftertanke…
– Den ser eksklusiv ut, men den er faktisk for grov og akk, så vulgær, og setter meg selv i et altfor lite smigrende lys ovenfor de jeg har tenkt å servere den til på mitt nypussede sølvfat, skjønner De.
– Nei, gid, De må da være enig? Ha ha, hvilken skandale det ville vært?
– Ja, der sa De det! Sosial selvmyrding ville det være, uten den aller minste tvil!
– Har De en annen versjon?
– Er det en imitasjon, sier De?
– Ah. … Se der ja. Denne versjonen kan svakt minne om den forrige, men heldigvis supplerer den perfekt mine tidligere kjøp i samme sjanger.
– Holder min personlige stil, ja, De har så uendelig rett.
– Jammen da får jeg den vel meget billigere?
– Og 20 utgaver av denne imitasjonen. Helt like?
– Nei, så briljant!
– På overflaten er de like, men de har forskjellige former for uthulninger?

-Vakum, rent tomrom, ønsketenking eller skjøre halmstrå. Ja vel?
– Det er jo en klassisk oppbygning på denne typen, og designeren er jo uansett den som selger mest, eller har jeg misforstått?
– Ja, selvsagt er tilgjengelighet og pris en betydelig faktor!

– Gid a meg så BILLIG det alltid er her hos Dem, da!
– Ja, jeg er klar over at dette handler om den mindre kostbare versjonen, men den er nu også så utrolig mye penere å se på, synes De ikke?
– Så delikat og uskyldig og lett var den å bære, også!
– Kan jeg trekke fra en del av dette på skatten?
– Sier De det? Det var jo hyggelige opplysninger.
– Ja, De er selgeren, så De vet nok hva som er verdt å vite i disse finanskrisetider. Ah… Vulgariteter. Huff, hva er det som kommer ut av min munn? La oss endelig snakke om noe annet.
– Kunden vet best, ja det er heldigvis slik det fungerer i vår siviliserte verden.
– Det er nu engang slik at det er tungt for meg å tenke for meget på disse sakene selv, vet De.
– Derfor trives jeg jo aller best med å få gjort slike røverkjøp her hos Dem!
– ….Og jeg tar nok alle 20 imitasjonene, når jeg får den fordelaktige prisen de nevnte.
– Da har jeg jo alle kortene på hånden, så ingen kan vel egentlig komme til meg i efterhånden og si at dette ikke også var en original, eller hva?
– De har jo flest av min byrd som kundekrets, ja, det er jeg vel forvisset om.
– Slikt er jo betryggende å vite, og lojalitet og diskresjon ovenfor kunden er vel Deres fag og stolthet, ikke sant?
– Kan De også pakke de pent inn i glanspapir ?
– (…………..og sett et vakkert bånd rundt mens De allerede er i gang, hva?)

*Etterord*
Ingen levende vesen, hverken menneske eller dyr eller planter ble skadet, led overlast eller ble på noe vis utnyttet under denne monolognedskrivning, som best bør tolkes som en metafor eller allegori over temaet; håndtering av Sannhet.
Det er ingen roman, sangtekst eller del av en politisk partiagenda.
Navnene er endret for å beskytte de skyldige, og enhver likhet med levende eller avdøde personer er ikke engang til stede.
Videre påpekes at innholdet i denne monologtekst på intet vis kan sies å representerer dette nettstedets policy.
Derimot er tekstforfatterens partiske holdning og kritiske syn mer enn overtydelig.
Dette er utelukkende tekstforfatterens ansvar, som hun påtar seg uten den aller minste snev av anger, skam eller dårlig samvittighet.
Det ble av tekstforfatter konsumert 3 sigaretter, type “Lucky strike,”(produsenten betaler meg ikke for å bruke merkenavnet. Det er kun en faktaopplysning) og 2 kopper sterk kaffe av type “frieele frokostkaffe.“( en tilfeldighet. Jeg kjøpte den sorten bensinstasjonen hadde på hylla)
Det ble tatt pauser for å lufte hunden, 2 stk à 10 minutter.
En pause for å dobbeltsjekke om avkommet hadde rukket å nå REM-stadiet i sin søvn tok bort ytterligere 2 minutter.
Alt i alt ble denne monolog nedskrevet i edru tilstand, og med en så ironisk distanse til tema som det i skrivende stund var mulig å oppdrive.
Hele prosessen tok til sammen 1 time, 3 minutter og 24 sekunder.
(sånn cirka)
Forfatter beklager at tonen nok ble en smule knusktørr til tider, men ha da også prentet i minnet at eventuell kritikk mottas med grasiøse tilbakemeldinger og medlidene øyne . (De med skjellsord og råtne egg bør innta skyttergravposisjonene umiddelbart for å ikke bli meid ned av ordkryssild fra tekstforfatters rettroende støttegerilja bestående av samer, amasoner, nordnorske skreifiskere med gehør, stuttfotindianere, og kvartitalienere med kort lunte og mafiakontakter:-))
Helt på slutten gis en innstendig TAKK til inspirasjonskildene;
**Den tabloide presse( I plenum!!!)
**Fredrik (Naboen!)
**Jill Bill (transvestitt med upåklagelig humør og en utpreget sans for vellagret Norvegia)
**Fanden (bidraget bestod i å stå modell for veggrafitti gjennom mange 100 år! Sporty gjort!)
**Aslak
(Bor i trekkfull lavvo. Nærmeste nabo sørover. Navnet uttales med stum L, rimelig normal S, trykk på begge A -ene og forunderlig diffus K. Hans navn betyr på innavlet skånsk noe slikt som “tapt-bak-en-vogn-i-motbakke- mens-han-gjemte-seg-under-skjørtene-til-mor-over-bekken-for-å-sy-puter-under-skinnet-på-bjørnen-før-nedoverturen-ble-skutt“
Dette fortalte han meg med tårer i øynene under en snøstorm/vodka/sauna/bjørkeris-affære som heldigvis er 96% fortrengt av alle involverte parter )