Wakka

Den er ofte ikke spesielt snill. Særlig ikke når man begynner å komme over sin.. æh.. andre ungdom.

Hvilket jeg oppdaget da jeg «fornyet» min fæjsbokprofil i den hensikt å kunne promotere firmaet mitt litt mer.

Vel. Mine 16 venner har UTALLIGE venner og disse har jo den leie tendensen til å dukke opp på min side som «venneforslag».

I disse listene var det myyye merkelig. Men. Oi! Der dukket det opp en forelskelse fra tiår tilbake på lista!

Og smart som jeg er, klikka jeg på profilen av pur nyskjerrighet.

Kremt…

Det var ikke noe veldig vakkert syn!

My god. Alt kler IKKE den tidligere smukke, fant jeg fort ut.

Tanken på at man selv ser ut som troll, slo meg midelertid ikke overhode.

Jeg VET jeg ser ut som en fjortis ennå.

Hvilket er enda mer frustrerende da jeg i hele mitt liv har GLEDET meg til å se mer… «moden» ut.

De som kjenner meg kan bevitne at jeg helt siden 13-års alderen har gledet meg til å bli pensjonist, da min store plan alltid var å bli et skrekkelig skrukketroll som suste omkring og gjorde som hun ønsket. Reise. Være fri fra forpliktelser, krav og slikt slitsomt vissvass.

Det rare er at for 10 år siden lå dette LANGT fram i tid.

Nå har den tiden blitt kortere..? Men i dette tilfelle har det kun bragt meg nærmere noe jeg ser fram til.

Anyway. Nå sklir dette temaet ut her.

Jeg SKULLE konkludere med at tiden absolutt kan være slem med den menneskelige fysikken.

Men.. Jeg er glad tiden går ubarmhjertig og ubønnhørlig FRAMOVER  🙂

Neste gang

Skal jeg la være å tvile

Mener jeg

Selv om neste gang er aldri

Noe jeg ikke har

Ble tatt vekk

Stjålet og drept

Og betyr det noe

Så lett for ord

Selvsagt

Er alt

Perfekt

Jeg smiler blendende

Søtt

Når illusjonene brister

Uansett

Med den modus jeg er i om dagen, kunne jeg absolutt ikke motstå trangen til å legge ut litt…. U2 verdensfrelserfilosofi!

Men viktige biter som jeg har lett etter.. faller liksom på plass når jeg hører teksten.

Is it getting better
Or do you feel the same
Will it make it easier on you now
You got someone to blame
You say…

One love
One life
When it’s one need
In the night
One love
We get to share it
Leaves you baby if you
Don’t care for it

Did I disappoint you
Or leave a bad taste in your mouth
You act like you never had love
And you want me to go without
Well it’s…

Too late
Tonight
To drag the past out into the light
We’re one, but we’re not the same
We get to
Carry each other
Carry each other
One…
Have you come here for forgiveness
Have you come to raise the dead
Have you come here to play Jesus
To the lepers in your head

Did I ask too much
More than a lot
You gave me nothing
Now it’s all I got
We’re one
But we’re not the same
Well we
Hurt each other
Then we do it again
You say
Love is a temple
Love a higher law
Love is a temple
Love the higher law
You ask me to enter
But then you make me crawl
And I can’t be holding on
To what you got
When all you got is hurt
One love
One blood
One life
You got to do what you should
One life
With each other
Sisters
Brothers
One life
But we’re not the same
We get to
Carry each other
Carry each other

One…life

One

JA!

Jeg ER forelsket.

Betatt av en mann i hvit(!) frakk.

Med konstant følge av velfylt kaffekopp,komplett fraværende hårmanke, dongeribukse og et vakkert smil, gjorde han tilværelsen min ikke bare lysere, men lysår fra den viljenedbrytende spissrotgang jeg hittil har fristet ved fastlegekontorer i den norske folkehelsehelsejammerdal.

I det store og hele kan denne betatthet oppsummeres av 3 korte møter på ett upersonlig helsesenter ett sted i Nord- Norge.

Første gang jeg entret hans kontor, streifet tanken meg om at hm…. Han ser da aldeles for kjekk ut til at han i tillegg skal være en dyktig lege…. Men heldigvis var mine noget suspekte fordommer helt på utmarksjordet!

Han HØRTE på hva jeg sa, nemlig.

Han satt ikke klistret fast foran pcn med rekeblikk, hengeleppe, arroganse og besserwissermine.

Og denne adonis fra perkele-vet-hvor, var faktisk ikke bare vakker, men han var også uten tvil den mest effektive og samvittighetsfulle lege jeg kan huske å ha støtt på i hele mitt…ikke så forferdelig lange liv.

Beklageligvis for meg har jeg brukt altfor mange år av mitt, som nevnt, ikke så forferdelig lange liv, til å gå kanossagang mellom nav-skolegang-lege-arbeidsliv. Uten noensinne å få en skikkelig utredning.

Men dette fantastiske menneske… Denne doktor Kjekk & Flott.. Han fikset det på under en måned!

Både å ta de rette testene og finne medisinsk korrekte funn, og endelig få sendt meg til en revmatolog.

Merkelig….14 år tok det. Før jeg fant en lege som hadde vilje og ikke minst evne til å  i sannhet hjelpe.(!!!)

Og.. han beklaget faktisk(!) på vegne av det norske helsevesen at jeg hadde vært nødt til å gå i så lang tid uten hjelp eller seriøs behandling.

Og når han i tillegg er svææært behagelig å snakke med og se på…

Kan det absolutt sammenlignes med å vinne jackpot i vikinglotto!

Jeg har fått ny PC!! Den funker eksellent, og endelig kan jeg surfe på youtube uten en masse HAKK og STANS hvert halve sekund!

Ikke bare har den en uhorvelig mengde mer ram og dill, men den har bred skjerm og et medgjørlig sinn 🙂

Siden jeg nå for det meste sitter og hører musikk(Masseheletiden!) kunne jeg jo ikke unngå å lete opp en av de aller vakreste sangene som eksisterer.

(Ikke for det. Den listen blir ganske lang om jeg skal være ærlig, men….)

Robert Palmer. Desverre død.

Både «Mercy,mercy me» og» I want you» er coverversjoner av  Marvin Gaye-låter som forøvrig også er nydelige.

Men jeg falt nå en gang pladask for denne versjonen.

Miks av miljøvern og kjærlighetssang.

I utgangspunktet er det en litt bisarr kombinasjon, men sammensmeltningen  høres faktisk veldig riktig ut..

Marvins versjoner :