KlissKlissKliss
Jeg har ramlet i det bunnløse kløfta mellom fornuft og stabilitet som populært blir kalt Romantikk.
Med veldig få ord beskrevet som : For elsket.
Jeg kjenner fnatten tar meg!
Jeg hater å bli så klissete.
Jeg begynner å føle meg som en fluffy sukkertøykosebamse!
Jeg begynner å sukke ved synet av fullmånen, tar meg selv i å foretrekke ballader framfor Weidmans heil, har nesten sluttet totalt å ta til meg næring, sover dårlig og våkner med ett idiotisk flir hver eneste morgen.
Og det er definitivt noe spesielt ved å forelske seg.
Det minner om en mindre hjerneskade. Lobotomi light?
Jeg kjenner den kritiske sansen krymper som en tissefant i isvann.
Jeg kjenner at mitt klarsyn blir vrengt til det syvende himmelskuende fåreblikket.
Jeg føler at bakken forsvinner, og klokkene ringer, og BLÆH!!
Finnes det noe EKLERE enn disneystjerner i øynene???
Men jeg trives… Jeg ler og smiler og er vanvittig glad!
Og når Den Vakreste, Flotteste Mann I Verden viser seg foran meg som et omen fra en ubegripelig tilværelse der inne i framtiden.. Og jeg IKKE løper skrikende vekk som jo alle fornuftige mennesker som ønsker seg fred i sjelen ville ha gjort..
Det… er ett sikkert tegn på at jeg er angrepet av den onde sykdommen.
Og jeg skriver DIKT!!!
Greit nok stinker de verre enn ånden til en vassrotte, men se bare hva jeg kastet vekk tiden med å skrive ned i går:
Vakre kjærlighet som driver gjøn med absolutt alle og alt.
Vi elsker deg fordi du lar oss glemme alldagers elendighet.
Vi vil grave oss ned i dine luftige sukkerspinnskyer og drukne oss i rød glede.
I et vakuum av seksuell spenning kan vi flytte og knuse til støv alle fiktive fjell vi skaper oss for å ha noe å overvinne sammen.
For vi skal skape samhørighet. Vi skal ha noe sammen som ingen kan ta fra oss.
Noen gang.
Vi er sterke og uendelig opphøyde i gjensidig beundring og sanseløs elskovsrus.
Vår plass på planeten kan defineres ut fra den andres nærvær, og vi kan tumle inn i evigheten båret på den andres intense soveromsblikk.
Vi kan aldri være uten hverandre.
Vi finner mening i våre kamper sammen. Vi løser livets egen gåte.
For vi har alle svarene vi behøver.
Fram til lykkerusen transformeres til en sinnsvak skallebank og seriøse fyllenerver av Hverdagen.
…………
Dette er patetisk.
Jeg trenger motgift!
august 27th, 2010 at 19:39
I kjærligheten skal man ikke ha forbehold. Det virker ikke verdt å ha elsket hemningsløst om alt ender i tårer, men gevinsten er enorm når det fungerer. Det man skal ta videre fra de brutte forholdene er hvordan man skal elske bedre, ikke hvordan man skal unngå å bli såret. Da blir det liksom halvveis.
Så mist hodet og la den forbigående hjerneskaden blomstre 🙂
august 29th, 2010 at 15:53
Hva kan man svare…?
Gode poenger, Lux, og «riktig» tankegang for min verdensoppfatning også.
🙂 I will do my very best.
august 27th, 2010 at 19:05
Du har HELT rett, Lux:-D
Men jeg har ikke tatt fullstendig av ennå. Må se om dette kan være liv laga først? Noe sånn…
Så dette innlegget kan vel best beskrives som at jeg befinner meg på stadiet FØR jeg blir helt svimmel, mister hodet og hjerte og surrer meg inn i rosa elendighet.
Men jeg skal forsøke å legge vekk all pessimisme. Jeg håper jo den bare fordamper etterhvert:-D
august 27th, 2010 at 15:20
Men det er jo bra NÅ! Hvorfor i all verden bekymre seg for hvordan det kanskje kan bli, eller la den utkårede stakkaren får svi for at man tidligere har truffet på elendighet? (Jada, VET at tenkende mennesker har vanskelig for å slippe fortid og framtid, men akkurat i forelskelsen er det verdt det).
Som en eller annen klok person sa: «De fleste av mine bekymringer ble det ikke noe av – dessverre.»
Ta det når det kommer – ikke nå!
august 26th, 2010 at 23:48
Dere er så partiske!
Kliss er bra og nyt det?
Vet dere hva dette koster meg i sjelekvaler, bekymringer og først og fremst TID?
Forelskelse er grusom svindel fra Moder hånflirende Natur!
😀
..Neida.. Det er jo riktig tenkt.
Man SKAL nyte forelskelse.
Man må bare legge bak seg alle traumer fra tidligere og håpe at DENNE gangen.. Skal det gå riktig vei.
Jeg tror min klissevegring ganske enkelt kommer av at hjernen min har lært seg at forelskelse= problemer og vondt i sjela.
Kanskje jeg tør å håpe at dette blir fantastisk?
😀 One can only wish:-)
august 26th, 2010 at 22:02
he he he vet ikke hva jeg skal si… tror jeg har sagt det meste om dette, men litt kliss er jo bra da 😉
august 26th, 2010 at 21:31
Tøvsjura! Motgift?? Er du sprø? Nyt det så lenge det varer 🙂