Farlig oppdrag

Den ultraintelligente spionen hadde fått i oppdrag om å holde øye med Fienden.
Og natten var på Spionens side.
Den var mørk, måneløs og luktet sterkt av høstens forfall.
Spionen hadde riktig utstyr.
Svarte tights, trang svart strikkejakke, blå tangatruse og gymsokker med gummierte såler.
Den hadde også tatt på duftfri deodorant, gummihansker farget sorte med spritusj, og en badehette som hadde gjennomgått samme snedige prosess.
Fjeset var like svartmalt som spionens livsanskuelsen og øynenes utvidede pupiller.
Spionen snek seg innpå det lille idylliske huset som lå litt for seg selv i utkanten av Fiendens territorium.
Den for anledningen nesten usynlige spionen beveget seg på tåspissene nærmere og nærmere.
Ikke et lys i fra de små gardinløse vinduene.
Spionen akte seg på ren politimanèr med ryggen mot den grove veggen, nærmere og nærmere døren.
Maskene i strikkejakken fikk gjennomgå en ganske ublid behandling, og garntrådene løsnet i sin tette sammenføyning.
Uten å merke at strikkejakken neppe noensinne ville kunne kalles noe annet enn et ullgarnkadaver i etterkant, la Spionen øret inntil veggen.. Lyttet.
Ikke en lyd innefra huset.
Vinduene var lukket. Hele hovedkvarteret virket forlatt.
Spionen fniste fornøyd for seg selv.
Men så hardnet det mørke ansiktet av besluttsomhet, og Spionen sprang kjapt mot døren.
Opp av den ene gymsokken fisket den nøkkelen som den hadde fått kopiert for noen dager siden.
Det var et smart trekk av spionen å finne ut hvor den slumsete Fienden gjemte nøkkelen.
En smal sak å fjerne den fra “gjemmestedet” under dørmatta og ta et avtrykk i en villig klump leire.
Kopien passet selvsagt perfekt i låsen, som ved et oppmuntrende klikk åpnet veien til Fiendens hovedkvarter.
Vel inne i mørket, tok Spionen fram sin hodelykt, en finurlig innretning skapt av kombinasjonen maglite, gule gummistrikker, stor oppfinnsomhet og for øvrig eksepsjonelle balanseevner.
Spionen skvatt litt da den så et grønt lysende glimt i sidesynet.
Med hjertet hamrende som en flokk med gnuer i vill panikkflukt, snudde Spionen seg langsomt mot skimmeret.
Åh.. Det var Fiendens hjerne!
En datamaskin med skjermsperre av stadig skiftende bilder.
Hjertet på Spionen roet seg langsomt, men adrenalinet bruste hett i dens årer.
Forsiktig gikk den mot datamaskinen mens den nervøst kikket til både høyre og venstre. Ørene var fylt av både stillheten, bruset fra dataen, og dens egen pulserende blod.
I forventningens rus, kastet den seg over tastauret.
Håper inderlig maskinen ikke var låst med passord og slike ubegripelige, intrikate vanskeliggjøringer?
Men lettelsen og spenningen steg adskillige hakk da skjermspareren forsvant, og ikonene hoppet fram som søte samarbeidsvillige lam på skjermens skrivebord.
Spionen satt med vidt oppsperrede øyner, og tok så fram en minnepenn for å laste ned all vesentlig info den bare kunne klare å grave fram.
Medløpere med Fienden, kontakter, avtaler, dokumenter..
Spionen holdt ivrig øye med klokka også.
Minuttene tikket så altfor fort av gårde mens minnepinnen langsomt ble fylt med et ukjent antall kilobyte.
Tastaturet på datamaskinen som var grått, ble uten at Spionen helt fikk med seg dette, farget blåsort av spritusjfarve fra de småfuktige gummihanskene.
Straks dåden var utført, tok Spionen en nervøs, svettende kikk omkring i Hovedkvarteret.
Jøss.. Spionen fikk med ett øye på messa i hovedkvarteret.
Oppvasken stod stablet i rene Donald Duck – stil!
Kjapt tok Spionen fram sitt engangskamera, (pris 79.90 i kiosken på hjørnet) og klikket vilt for å dokumentere dette uhyrlige faktum.
Dette var garantert ledd i en ond plan som gjaldt kjemisk krigføring!
Og i sovesalen.. Hva lå DER, som en påminnelse om at her ble det planlagt unevnelige grusomheter..?
En haug med uvaskede sokker, skjorter, og underbusker i en krok!
Spionen godtet seg umåtelig!
Nå skulle dens overordnede få se hvilken dyktig, effektiv og uunnværlig Spion den var.
Humrende vendte Spionen seg om i døråpningen for å gå ut fra sovesalen. Et diskret lite “ritsj..” hørtes i samme stund.
Spionen skvatt som om noen hadde skutt med en rifle i nattemørket.
Tøyet som revnet langs hele den bakre del av Spionens tights, sørget for å blotte hud så hvit at den nesten var selvlysende i mørket.
Da fikk den virkelig fart på seg av ren skrekk, og spurtet i vill fart ut av Fiendens hovedkvarter.
Hikstende av angst glemte den både å låse og å lukke døren overhode i sin panikkartede flukt. Ulltrådene i jakken hadde for lengst gitt opp sin vilje til å holde sammen, så øvre ryggtavle av Spionens kropp var bar og blottet i høstnatten
Med den ene halvdelen av sin hvite bakende i tillegg, som en stedfortreder for månen, lysende i kjølevannet av den mørke skikkelsen, klasket gymsokkene lynraskt igjennom mosen og lyngen.
De nøyaktig kalkulerte 58 lange steg fram mot sitt eget gjemmested, under en trapp i den hemmeligste kjelleren som eksisterte, var unnagjort på få minutter.
. Nattens modige dåd var utført.
I morgen skulle den ta for seg de strategiske utplasseringen av stoler og bord og blomstervaser på hovedkvarterets uteareal.
En grundig rapport skulle skrives og legges med skjelvende, stolte hender i Spionens Overordnendes hanskebekledde klør!
Men gudskjelov..
Dette kunne gjøres med vanlig kikkert på dagtid.
Denne gangen slapp den å sette sitt dyrebare liv på spill i slike hasardiøse nattlige eskapader.


2 svar i “Farlig oppdrag”

Skriv et svar