Wakka

I et anfall av utferdstrang, nyskjerrighet og allmenn sommereufori bestemte jeg meg for å melde meg inn på en sånn..  datingside.

Med en smule erfaring fra tidligere treff via cyberspace, følte jeg at jeg ville befinne meg på en allerede opptråkket og grei sti.

Første og beste treff via google fikk duge.

Det vrimler jo av slike nettsider med dating som hovedsyssel.

Startsiden så interessant ut, og man fikk ha GRATIS profil og  gode greier.

Jahahaha, tenkte jeg småflirende.

Skulle liksom baaaare mangle!

Skal det koste PENGER å ha en slik profil?

Latterlig 😀

Vel. Profil var jo grei skuring.

Men….. så fant jeg ut at det faktisk ikke var mulig å kommunisere

med noen som helst(!) HVIS jeg ikke betalte den ublu sum av 400 spenn pr mnd!!

Hvafaenerdettefornoe??

Hva er da poenget med å reklamere med «gratis profil»?

Som man ikke kan benytte til noe som helst??

Vanvittig!

Ganske irritert slettet jeg den påbegynte profilen, og bestemte meg for å lete etter seriøse GRATIS alternativer.

Long story short; Det finnes ikke! :- D

Så ….Hva gjør man da?

Jeg får heller  bevæpne meg med all min sjarm og utstrålning,

ta en svingom inn til nærmeste «storby» og  lande en forsvarsløs stakkar in person!

Selv om også dette alternativet koster litt.

Vel. I det miste får jeg garantert valuta for pengene og vil uten tvil ha det fantastisk gøy!

Jepp. Det er eksakt det jeg er skyldig i.

Jeg vanskjøtter denne bloggen, cyberlivet i allminnelighet og sosiale tilstelninger i særdeleshet.

En del eneboertilværelse er ok. Men det har tatt HELT av.

Jeg har lullet meg inn i hjemmets trygge favn og bare vegetert langsomt og forøvrig ganske behagelig..

Men nok er nok. På tide å si JA TAKK til den turen på byen jeg ble invitert til for leeeenge siden.

Slå ut håret og miste all verdighet idet jeg, med alt jeg kan oppby av entusiasme, kaster meg ut i løssluppen kvasidans på et av byens mer lugubre barer.

Selvsagt etter inntak av betydelige mengder alkohol, jeg danser aldri ellers…

Sounds like a plan! Og neste helg blir antagelig… eh.. H- helgen! Eller den neste..

Jeg gleder meg! 🙂

Den er ofte ikke spesielt snill. Særlig ikke når man begynner å komme over sin.. æh.. andre ungdom.

Hvilket jeg oppdaget da jeg «fornyet» min fæjsbokprofil i den hensikt å kunne promotere firmaet mitt litt mer.

Vel. Mine 16 venner har UTALLIGE venner og disse har jo den leie tendensen til å dukke opp på min side som «venneforslag».

I disse listene var det myyye merkelig. Men. Oi! Der dukket det opp en forelskelse fra tiår tilbake på lista!

Og smart som jeg er, klikka jeg på profilen av pur nyskjerrighet.

Kremt…

Det var ikke noe veldig vakkert syn!

My god. Alt kler IKKE den tidligere smukke, fant jeg fort ut.

Tanken på at man selv ser ut som troll, slo meg midelertid ikke overhode.

Jeg VET jeg ser ut som en fjortis ennå.

Hvilket er enda mer frustrerende da jeg i hele mitt liv har GLEDET meg til å se mer… «moden» ut.

De som kjenner meg kan bevitne at jeg helt siden 13-års alderen har gledet meg til å bli pensjonist, da min store plan alltid var å bli et skrekkelig skrukketroll som suste omkring og gjorde som hun ønsket. Reise. Være fri fra forpliktelser, krav og slikt slitsomt vissvass.

Det rare er at for 10 år siden lå dette LANGT fram i tid.

Nå har den tiden blitt kortere..? Men i dette tilfelle har det kun bragt meg nærmere noe jeg ser fram til.

Anyway. Nå sklir dette temaet ut her.

Jeg SKULLE konkludere med at tiden absolutt kan være slem med den menneskelige fysikken.

Men.. Jeg er glad tiden går ubarmhjertig og ubønnhørlig FRAMOVER  🙂