Wakka

Med sine hester og sine elefanter.

Sine oversminkede og alltid smilende eller triste klovnefjes.

Tigre i bur.

Dresserte hunder som balanserer sammen med den glade, paljettprydede primadonna som lekende lett henger etter et par hårstrå fra en skrekkinngytende høyde der oppe under telttaket mens den ettersittende drakten hennes overlater mindre til fantasien enn en gjennomsnitts pølse i brød.

Inne i den ene husvognen sitter den aldrende klovnemannen og barberer sine skjelvende kjever.

Kveldens forestilling står for han som en uovervinnelig Goliat.

Han tror ikke han kan gjennomføre nummeret sitt.

Hans elskede partner i manesjen gjennom de siste 4 år, hønen Agda, har avgått ved fugleinfluensadøden, og stakkars gamle Bideon må opptre uten den trofaste, veldresserte venninnen sin.

Han teller ballene sine. Ser over utstyret.

Han stryker kostymet sitt.

Det fargestreke mørkeblå med rosa striper.

Han har en papegøye også.

Men den biske lille gule og grønne Valma er en særdeles uvillig samarbeidspartner og nekter stort sett å gjøre annet enn hva hun selv ønsker.

Men i kveld får hun bli hans eneste makker, tenker Bideon med et grøss.

Han får ta det han har, selv om Valma har en utidig tendens til å både skrike fornærmelser, bite og sabotere generelt.

Bideon strekker fram en blodåreprydet neve og forsøker å stryke hennes fagre fjærdrakt.

Valma blunker nesten ikke engang før det kraftige nebbet hennes åpner seg og slår som en musefelle over Bideons pekefinger.

Rasende freser Bideon ;“Din bedritne fuggel!!” før han putter den blødende fingeren i munnen og mumler diverse tirader om hvordan Valma skal ende sine fargesprakende og flaksende dager.

Valma stirrer likegyldig på den gamle mannen som setter seg ned for å sminke fram sin velkjente Bideon-maske.

“Telefonen ringer”, insisterer hun.

“Inn med oss. Show must go on. Dyktige Valma, Jeg dreper deg, fjærkre“, fortsetter hun skravlingen sin og begynner å rote omkring i matkoppen sin etter kjeks.

Hun finner ingen kjeks.

” Skvæææk!!”

Valma gir høylydt uttrykk for sin misnøye.

Men hun sitter med lenke rundt det ene benet, og kan ikke fly bort og bite Bideon.

“Møkkaføggel! Hold nebb!”, grynter Bideon.

Sutrende begynner Valma å småklukke nede i strupen, og mumler lavt;

“Telefonen ringer.. Vodka er godt. 3 flasker takk. Hold nebb. Prinella, Prinella”…

Det siste navnet er nesten ikke hørbart.

Valmas sorte øyne stirrer uttrykksløst ut i luften.

I det trommevirvelen er nær ved å nå sitt klimaks, sørger Bideon for å ha et godt grep om Valmas lenke.

Hun sitter på den høyre skulderen hans. Utilnærmelig og taus.

Bideon sender en bønn mot oven om at disiplinen skal overvinne Valmas dårlige humør også i kveld.

Den rare ara har forunderlig nok en tendens til å oppføre seg aldeles eksemplarisk under forestillinger, og det er også den eneste grunnen til at Bideon ikke for lengst har stekt henne på spidd og tygget henne i seg i frådene sinne og hevngjerrig og tilfreds skadefryd.

Bideon spretter smilende ut igjennom teppet akkurat i det sirkusdirektøren roper storslagent; “Den briljante Bideon!!”

Den obligatoriske flaksingen til Valma på skulderen hans kommer på sekundet den skal, og Bideons nerver roer seg fullstendig ned.

Hun henter ting igjennom hele forestillingen hans.

Med tilgjort klønete bevegelser mister han alt fra buksen til ringer og små kuler.

Valma tar pliktoppfyllende alle oppgaver i forestillingen, slik hun og hønen Agda byttet på tidligere.

Valma er rolig og avmålt. Dyktig fugl!

Bideon smiler og forestiller og publikum ler overgitt.

Men så kommer en sekvens hvor hun skal svare nebbete på Bideons spørsmål.

Vilkårlige skvææk og ord på Bideons forespørsler om alt fra hva hun liker å spise, til hvordan hun egentlig ble fengselsfugl på Alcatraz?

Alltid en av forestillingens høydepunkter.

Valma svarer i hytt og kanyle på Bideons spørsmål, og publikum brøler av latter av papegøyes forvirrende uttalelser.

“Liker du å kjøre bil, Valma?” spør Bideon araen på pinnen.

“Skvææk! Vodka, vodka!” svarer Valma.

“Aha… Promillekjøring, altså…” Bideon blunker overdrevent til det begeistrede publikum bak Valmas rygg.

Innkjørt som Bideon er i forestillingen, lar han seg absolutt ikke affisere av Valmas svar.

Det hele går på autopilot.

“Så..fikk du mye kjeks i Alcatraz, Valma?”

“Kommmer når mannen min sover“, krakser Valma.

“Hvorfor fløy du ikke fra Alcatraz, Valma?”,Bideon ser spørrende på papegøyen.

“Kom, kom Prinella”

“Nei, du dumme fugl… Måtte stjele en båt!”

“Elsker deg”

“Ja, dine tåpelige bortforklaringer, Valma”, ler Bideon, uten å legge merke til hva fuglen egentlig sier.

“knull meg, Bideon”

Valma sukker og stønner og rister på fjærene mens hun klukker nede i strupen.

Publikum brøler av latter og vrir seg på stolene, og Bideon ser triumferende over mengden.

Intet gikk galt i kveld. Suksess!!

Men bak Bideon nærmer seg hastig en skikkelse.

Høyrød i ansiktet og med vanviddet lysende ut av sine små griseøyne, heves armen med den tunge direktørstaven og smeller siden høylydt ned på toppen av Bideons grønne parykk.

Halvveis vantro latter fra publikum idet Bideon synker sammen i manesjen…

Før det går over i redselsskrik og sjokkerte utrop i det sagmuggen farges rød, og Bideons stirrende øyne ikke blunker i det hele tatt.

Direktørstaven smeller gang på gang ned på Bideons smilende klovnefjes, før sirkusets sterke mann får grepet direktørens arm og tvunget den hysteriske mannen i kne.

Hans kone Prinella har hatt et besvimelsesanfall en primadonna verdig bak teppet.

Og hele sirkuset surrer som en bisverm. Publikum strømmer ut av teltet.

Fjernt i bakgrunnen høres sirener.

Valma sitter rolig på pinnen sin.

Løfter opp den ene foten og studerer kloen.

Så brer hun ut vingene, rister på fjærene før hun vagler seg til rette.

“Telefonen ringer”

“Båten synker”

“Skvææk”