Wakka

Du bruker ditt liv til de gode tingene.
De snille følelsene.
Du bruker ditt liv til å gjøre alle til lags.
Du håper ingen skal mislike deg.
Du gjør alt godt igjen, selv når oppståtte konflikter ikke var din feil.
Du forstår. Du tilgir.
Du gir av deg selv til alle som behøver det.
Du har alltid tid. Du krever aldri noe av noen.
Det eneste du ønsker deg er hederlighet og oppriktighet.
Du leter alltid etter det beste i mennesker.
Du bruker all din tid som du ofte ikke har, til å høre på andres sorger.
Ditt filter har vide masker.
Du er en filantrop og en som elsker alle.
Du har intet annet valg, for du er naiv. Godhjertet.
Du eier en styrke i din tro på andres godhet.
Du vet den finnes der inne…
Langt inne, mange ganger, men i bunnen er alle gode og ville valgt det gode om de hadde de rette forutsetninger.
Er det din jobb å hele ondskapen i verden?
Hva er din lykke?
Hva er din lønn for din utholdenhet…..?
Er ditt ettermæle…..?” Jeg har vært et godt menneske”?
Er selvtilfredshet din optimale bekreftelse på at ditt liv har vært verdt noe..?
Hva betyr godhet?
Hva gir det?
Hvem trøster deg når verden nok en gang har bevist for deg at din godhet og din forståelse var bortkastet tid?
Hvem heler din brutte tillit? Hvem fornyer troen?
Og når alle slagene du mottar har gitt deg sår du aldri kan hele..
Hva gjør du? Går du ufortrøndet videre..?
Sier du til deg selv at disse mennesker ER gode, selv om de gang på gang viser at de ikke bryr seg om deg?
Hvem er du? Er du en følelsesmessig masochist? Tråkk på meg…..
Bare bruk min kjærlighet. Bruk den opp. Jeg krever intet.
Jeg er glad noen vil ha meg. Jeg er glad noen har bruk for meg.
Jeg har intet behov for egen lykke. Min lykke er andres lykke.
Er ikke da din godhet tom…?
Er ikke da din integritet egentlig et vakkert glasshus?
Nei.
Du skal kreve.
Du skal forlange.
Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som blir begått mot deg selv…
Du skal ikke gi uten å sørge for å få tifold tilbake.
Du skal alltid forvente at andre gjør sitt beste ovenfor deg.
Du skal aldri glemme urett.
Du skal aldri tillate deg selv å bli ulykkelig på grunn av andre.
Meg selv. Deg selv.
Er det eneste.
Hva betyr de andre…?
Er de ikke kun et middel for å gjøre DEG lykkelig?
Den gyldne middelvei.
Joda. Men i livets kronglete korridorer går man fort vill.
En labyrint. Ariadnes garnnøste hadde vært fint å ha i sin søken etter irrgangenes utgang eller midtpunkt.
Bare synd man må klippe tråden så ofte.
Bak deg.. Ligger de løse trådender. De feiltrådte stier.
De kan aldri knyttes sammen til en fullstendig rett tråd igjen.
Skjøte på. Reparere. Ombestemme seg.
Et godt menneske.. Trenger kanskje ikke klippe sin tråd så ofte.
Men om de av den grunn slipper å møte labyrintens Minotaurus..?
Ikke alle kan overvinne monsteret. Noen av oss blir spist.
Og det er ofte de “gode”.
De smaker best for livets Minotaurus.