nov 16 2011

Forelska i legen!

JA!

Jeg ER forelsket.

Betatt av en mann i hvit(!) frakk.

Med konstant følge av velfylt kaffekopp,komplett fraværende hårmanke, dongeribukse og et vakkert smil, gjorde han tilværelsen min ikke bare lysere, men lysår fra den viljenedbrytende spissrotgang jeg hittil har fristet ved fastlegekontorer i den norske folkehelsehelsejammerdal.

I det store og hele kan denne betatthet oppsummeres av 3 korte møter på ett upersonlig helsesenter ett sted i Nord- Norge.

Første gang jeg entret hans kontor, streifet tanken meg om at hm…. Han ser da aldeles for kjekk ut til at han i tillegg skal være en dyktig lege…. Men heldigvis var mine noget suspekte fordommer helt på utmarksjordet!

Han HØRTE på hva jeg sa, nemlig.

Han satt ikke klistret fast foran pcn med rekeblikk, hengeleppe, arroganse og besserwissermine.

Og denne adonis fra perkele-vet-hvor, var faktisk ikke bare vakker, men han var også uten tvil den mest effektive og samvittighetsfulle lege jeg kan huske å ha støtt på i hele mitt…ikke så forferdelig lange liv.

Beklageligvis for meg har jeg brukt altfor mange år av mitt, som nevnt, ikke så forferdelig lange liv, til å gå kanossagang mellom nav-skolegang-lege-arbeidsliv. Uten noensinne å få en skikkelig utredning.

Men dette fantastiske menneske… Denne doktor Kjekk & Flott.. Han fikset det på under en måned!

Både å ta de rette testene og finne medisinsk korrekte funn, og endelig få sendt meg til en revmatolog.

Merkelig….14 år tok det. Før jeg fant en lege som hadde vilje og ikke minst evne til å  i sannhet hjelpe.(!!!)

Og.. han beklaget faktisk(!) på vegne av det norske helsevesen at jeg hadde vært nødt til å gå i så lang tid uten hjelp eller seriøs behandling.

Og når han i tillegg er svææært behagelig å snakke med og se på…

Kan det absolutt sammenlignes med å vinne jackpot i vikinglotto!

 

 

 

 

 


mar 23 2011

Siste

Det er helt merkelig at man kan føle seg så BRA bare fordi man har vært 100% ærlig? Fordi man har sagt eksakt det man ønsket å si til akkurat de menneskene man ønsket å si det til? Uavhengig av hvordan budskapet ble mottat eller håndtert, så.. Gir det iallefall meg en alvorlig lykkefølelse (som mest sannsyneligvis bunner i  lettelse..?)Nå mener jeg definitivt ikke den sosialt blinde ærlighet som surt kritiserer folks utseende, ol. Men på ett litt mer personlig nivå. Som når man har en lang prat med en nær venn, en slektning, eller kanskje en fiende? Og man sier det eksakt slik det er. Slik man føler det. Man har da trukket opp en linje. Fortalt den det måtte angå at; Dette er meg. Dette er mine følelser og mine meninger. Integritet..   For mange er dette faktisk ikke viktig. Men for meg er det SVÆRT viktig.

 

Jeg har, bemerkelsesverdig nok, til meg å være, i den senere tid benyttet denne bloggen min til å gnage på om mitt privatliv. Det føles litt underlig, men samtidig… Det er min blogg og hvorfor i all verden skal det føles underlig?

Jaja.. Men dette blir det siste på en stund.Tror jeg 🙂