Surtryner
Hvorfor… Hvorfor(!!) er det så mange sinna mennesker her i cyberspace?
Folk er jo skikkelig sure??
Vet ikke om det er tastene som glefser folk i fingrene når de skriver på en pc, og at de dermed blir irritable, eller muligens en slags virusinfeksjon?
Irritablis Hysterica?
Om man drar en spøk, ELLER våger å være kritisk innstilt til det en annen skriver, kan du ta rottegift på at en eller annen føler seg enten tråkka på, truffet midt i hjerterota eller på en eller annen måte tolker dine utsagn som hets av alt fra tanta til Beate til Titten Teis grusomme garnhår som noen har elsket siden barndommen.
De rareste ting?
Blogging er kanskje den “nye” formen for frustrasjonsbearbeidelse.
Og greit nok. Mennesker må jo få lov å skrive av seg frustrasjon.
Men når man kaster seg over andre og ber dem dra til helvete bare fordi de er uenige, ect, så… skraper man definitivt bunnen.
Jeg vet ikke jeg, men i alle fall JEG gremmes og blir flau på vegne av mennesker som ikke evner å ha såpass sosiale antenner at de klarer å uttrykke seg uten å være direkte neandertaler og bare grynte fram skjellsord eller en eller annen vemmelig kommentar som de føler seg umåtelig stolte av å ha klemt fram.
Mange har det som sport å være mest mulig pottesur?
Mest mulig ufordragelig og uspiselig?
Jeg må da spørre meg selv; Er de sånn hjemme? Til hverdags?
Om naboen hilser God morgen, svarer de da “hold kjeft! Dra til helvete” om de ikke er sånn.. veldig begeistra for naboen?
Er de blottet for ethvert begrep om å oppføre seg ok?
Eller er det noens gudbenådede “rett” til å oppføre seg som drittsekker og til helvete med resten av verden?
Jeg er sur og grinete. Og liker du meg ikke, er det DU som har problemer?
Tja.. Jeg vet ikke om jeg føler at det er JEG som eier problemet i slike tilfeller.
Men ok… Rett skal være rett.
Jeg blir for eksempel skikkelig grinete når noen “slenger med leppa” om mine venner eller heslige personangrep generelt.
Da kan jeg frese så det lyser.
Jeg kan også bli tett provosert av åpenlyse fornærmelser bare for å være ekkel (noen føler feilaktig at de mestrer kunsten å fornærme på et vis som ingen kan konfrontere dem med i etterkant.), sure tilbakemeldinger og nedlatenhet.
Men jeg kan også misforstå motparten.
Og blir jeg urettmessig, åpenlyst sur, ber jeg om unnskyldning.
OM det viser seg i etterkant at det hele var en misoppfattelse.
Rett skal tross alt være rett, og ingen av oss er ufeilbarlige.
(Selv om jeg er det :-p)
Men min generelle holdning er vanligvis; Høflig til motparten beviser sin eventuelle manglende evne til å inneha samme egenskap.
Og jeg vet ikke helt hvorfor…
Men etter at jeg startet å benytte internet til annet enn å betale regninger, surfe porno eller andre fornøyeligheter, har frekvensen av konfrontasjoner med direkte tomhjernede indivder økt noe helt skremmende astronomisk.
Jeg kan ikke forklare dette forunderlige fenomen.
Jeg mener.. I det virkelige liv, møter du kanskje en og annen som virker fullstendig befridd for både fornuft, integritet og hjernevirksomhet. Mens her i cyberspace,.. er det TETT med tullinger?
Jeg begriper det ikke. Er det noe med internet som bringer fram menneskers råtneste egenskaper?
Er det det enkle, innlysende faktum at de du kommer i direkte kontakt med, slipper du å se i øynene?
Da kan du oppføre deg eksakt hvor jævlig du måtte ønske den dagen/uka/måneden?
Det er mer hysteri, mer intriger og baksnakking enn jeg noensinne har opplevd i mitt eget «ordinære» liv.
Det er mer mobbing, trakassering, ryktespredning, æreskrenkelser og ondsinnede angrep på andre mennesker på internet enn jeg noen gang kommer til å støte på, uansett hvor jeg måtte befinne meg fysisk.
