Wakka has gone walkabout
Tenkte jeg skulle slenge opp en lapp her på bloggen min. Om det bare hadde vært mulig.
Klistre den over hele siden; Wakka has gone walkabout.
Jeg synes det er forbasket urettferdig at det egentlig er en åndelig reise langs sangveiene i Australia forbeholdt mannlige Aborginere.
Skikken er så fantastisk og må jo være den optimale, gyldne anledning til å bare føle seg i live.
Egentlig synes jeg dette skulle innføres, selvsagt på frivillig basis, for samtlige nordmenn og kvinner.
Bortsett fra at walkabout her i landet ville blitt mindre plagsom mht å finne vann.
I dette landet er det MASSE vann.
Overalt. Faktisk nesten for meget.
Og muligens ville jeg støte på mennesker jeg aldri ville møtt på uten å dra walkabout.
Men det ville være greit å slippe. Å kunne vandre sammen med hunden min og veldig lite annet i 6 måneder.
*Sukk*
Når man har barn kan man liksom ikke ta seg ett halvår fri sånn helt uten videre og bare forsvinne.
Sikkert en av grunnene til at walkabout tradisjonelt sett er forbeholdt menn.
Da de hvite kom til Australia og skulle ha aborginere i arbeid, var det ikke sjelden at de ansatte Aborginere bare forsvant fra jobben en dag.
Gone walkabout.
Herlig konsept!
Og i følge gamle tradisjoner, måtte en aborginer gone walkabout kunne sanger. På en hel del ulike språk.
De har ganske mange forskjellige språk, Aborginerene.
Alt etter hvor de befinner seg geografisk.
Og i disse sangene lå nøkkelen til å orientere seg. De var rett og slett kart.
Og en riktig flink walkabouter,(!) kunne finne fram stort sett over hele det Australske kontinent med disse sangene riktig memorert i sitt hode. Derav navnet sangveier.
Eller songlines på engelsk.
Men jeg leste på wiki at denne tradisjonen kan ha ganske profane røtter også.
Siden en Aborginer slet tungt med å kunne ta seg fri til å besøke slekt eller delta i sin stammes sermonier når de var ansatt hos en surmaget hvit sjef, kunne Aborginerene ofte si de var gone walkabout når de i realiteten faktisk stakk av.
Men, som sagt; Wakka wants to go walkabout.
Gladelig.
http://en.wikipedia.org/wiki/Songlines:
august 15th, 2010 at 00:06
Vet du engang hva eventyrlyst er for noe, Torbjørn?
Du burde holde taler på ap-landsmøter istedet for å kaste vekk tia på blogginnleggene mine.
Vi har total ulik oppfatning av verden.
«Alt annet blir feil»
Alt annet enn sild og potet og blåbær og trauste bønder med kuskit mellom tærne…??
Herregud.
Synd i deg, egentlig.
august 14th, 2010 at 21:02
vi nordboere har vår egen stil, med sild og nyppotet om høsten, med blåbær på brødskive, det er vår helsekost, vår leve måte, alt annet blir bare feil, men vi kan gjærne oppleve det i korte stunder, men rota må aldri glemmes.
august 13th, 2010 at 22:06
Det handler om og finne roen, se det store i hverdagens sysler…du trenger en ledsager, som viser vei:))
august 14th, 2010 at 17:29
Vandre i hverdagen?
Nei. Walkabout er jo stikk motsatt.