Hva vi ønsker og hva vi får
Jeg hadde en (som vanlig) svært intressant samtale med min mest brukte samtalepartner, mest forhutlede venn og høyt elskede uvurderlig medsammensvorne. Hun, som jobber i barnehage, pekte på et for meg ganske avslørende faktum:
Kvinner i omsorgsyrker har en egen evne til å havne i forhold med «umodne menn».
Og hvem vil IKKE ha en mann med humor, evne til å være barnslig og impulsiv og gjerne litt furtent bortskjemt..?
Vel. Det høres forkastelig ut når jeg skriver det slik, men faktum er at kvinner ofte tiltrekkes av menn som trenger dem.
Her er jeg selv intet unntak. Nei, min sann. Selv om jeg aldri (!) kunne jobbet i en barnehage, velger jeg stort sett konsekvent en som behøver meg. På det mentale plan.
Jeg burde vært psykolog eller sosialarbeider og heller tatt betaling for alle timene jeg har brukt til å høre mine ..»amorøse forbindelser» fortelle om seg selv, seg selv og seg selv.
Misforstå meg rett. Jeg føler faktisk ikke at det er galt i seg selv å støtte noen. Å være lojal og bruke tid og uendelig mengde krefter på å forsøke å dra opp noen fra hvilken som helst gjørme de måtte være sugd fast i.
Det kan skje med hvem som helst. Alle trenger vi noen å snakke med.
Min «greie», eller rettere sagt problem, er at jeg glemmer meg selv.
Glemmer å tenke på hvordan mitt liv skal være. Hva jeg selv egentlig ønsker og behøver.
I et egentlig fantastisk tåpelig forsøk på å hjelpe andre som aldri kan bli hjulpet av andre enn seg selv, blir jeg selv offer.
Screw offer.
Jeg sier opp. Denne sosialarbeiderjobben er underbetalt, traurig, enerverende og frustrerende.
Heretter støtter jeg bare de det faktisk hjelper å støtte. Og ikke der hvor jeg aldri får gått inn i rollen som meg selv.
Mamma er jeg allerede på heltid. Flere barn skal jeg ikke ha.
Uansett hvor fortapte de kan virke, er det faktisk en begrenset sjarm ved voksne menn som aldri kan vise ansvar eller omsorg for andre enn seg selv.
november 6th, 2011 at 22:31
vet du hva ?????????? du tar feil
november 6th, 2011 at 22:34
Tb… Jeg kan ikke diskutere med noen som ikke engang kan formulere argumenter og si hva de mener jeg tar feil i.
november 6th, 2011 at 22:28
Jeg tviler på at det er noen som drømmer om å få være mamma for mannen sin, Tb…..
Kvinner ønsker ofte barn, ja.
Ikke voksne partnere som oppfører seg som barn og nekter å ta ansvar for seg selv og sitt liv.
Mamma for familien.. Herregud. Formuleringene dine. uff.. Jeg sier ikke mer.
Men gjør hva du vil.
november 6th, 2011 at 22:22
vet du hva wakka, no ga du meg inspirasjon til en blogg,,,,,,95 prosent av damene drømmer om og få være mamma for noen,,og når barna er kommet gir dem f i og være mamma, for familien,,da er barna viktigst:))
november 6th, 2011 at 22:07
vell, du ga meg litt dårlig samvittighet, sånn indirekte:)) du bør vell skjønne at kvinnfolk har omsorg som sin greie:)) det er en del av det å være dame vell ?:))
november 6th, 2011 at 22:10
Såret. Nei. Lei av tull, ja. Å begynne å referere til Ottar, ol.. Helt sinnsykt usakelig.
Det er så håpløst generaliserende og jeg gidder ikke ta stilling til slikt svada.
Og omsorg er greit. I passe posjoner.
Men man bør kunne forlange av voksne menn at de skal ha vokst fra behovet for en mamma!
november 6th, 2011 at 22:06
uff,,,,,jeg trodde, viste ikke at du ble såret her:) sorry
november 6th, 2011 at 21:59
Jeg gir opp. Trodde det gikk an å ha en fornuftig kommunikasjon med deg?
Men den sparer du tydeligvis til telefonen.
Når det handler om blogg er du aboslutt like tåpelig umoden som alltid.
Jeg gidder ikke senke meg ned på fjortisnivået du representerer. Ha en fin kveld, Tb
Ps; Nei. Du behøver ikke ha dårlig samvittighet
november 6th, 2011 at 21:56
vell, du ga meg litt dårlig samvittighet, sånn indirekte:)) du bør vell skjønne at kvinnfolk har omsorg som sin greie:)) det er en del av det og være kvinne med stor K 🙂 eller har du blitt Ottar burugle?:))
november 6th, 2011 at 21:10
Hvordan det..? Plages du? 😀
Fortell, så skal jeg se hva jeg kan gjøre, Tb.
november 6th, 2011 at 21:08
men hva med teknisk support hjelp?
november 6th, 2011 at 19:39
Men du, som kvinne, føles det da ikke riktig og godt og hjelpe en mann?:))
november 6th, 2011 at 19:50
Generelt ikke, Tb. Men det kommer selvsagt an på hvilken hjelp.
Den jeg omtaler i innlegget her, som går for mye på bekostning av en selv over ALT for lang tid…
Jeg føler meg ferdig med samaritan-rollen. Den type hjelp har jeg ikke mulighet til å gi mer.
november 6th, 2011 at 15:36
«People always think the most painful thing is losing the one you love. But the truth is, the most painful thing is losing yourself in the process of loving someone too much.»
november 6th, 2011 at 19:45
Inside.. Det er sant. Veldig sant.
Takk så mye for visdomsord 🙂
november 5th, 2011 at 21:34
Du som vet å sette ord på tanker har enda en gang så rett <3
november 5th, 2011 at 21:45
Vel 😀 Det VAR du som påpekte faktum 🙂
Jeg bare skriver blogginnlegg om det!!