Polsk mann , etter eget utsagn» født tidlig i 1970″ .
Freelance science fiction kunstner som fikk sitt gjennombrudd da han i 1997 ble leid inn som 3D artist for det norske(!) spillet; Den lengste reisen.
Han var også med i designproduksjon av «Unreal 2» og diverse andre spill.
Hans egne design er U-T-R-O-L-I-G flotte!! Og jeg ble betatt straks jeg landet på siden hans på Eon Works
Her kan man få kjøpe plakater eller innrammede utgaver av flere av hans bilder. For meg er jo det en fabelaktig julegaveidè til dem som jeg virkelig sliter med å finne noe til. Forutsatt, selvsagt, at jeg vet de liker den type kunst!
Til verdens mest livsglade jenter fant jeg en vakker sang 🙂
Look at the stars,
Look how they shine for you,
And everything you do,
Yeah they were all yellow,
I came along
I wrote a song for you
And all the things you do
And it was called yellow
So then I took my turn
Oh all the things I’ve done
And it was all yellow
Your skin
Oh yeah your skin and bones
Turn into something beautiful
D’you know you know I love you so
You know I love you so
I swam across
I jumped across for you
Oh all the things you do
Cause you were all yellow
I drew a line
I drew a line for you
Oh what a thing to do
And it was all yellow
Your skin
Oh yeah your skin and bones
Turn into something beautiful
D’you know for you i bleed myself dry
For you i bleed myself dry
Its true look how they shine for you
look how they shine for you
look how they shine for you
look how they shine for you
look how they shine for you
look how they shine
look at the stars look how they shine for you
Jeg mener det! Jeg stjeler/låner/leaser/kjøper ei hagle og myrder pcn min!!
For nå er jeg seriøst MØKKLEI av heng og treghet på denne helvetesinnretningen som garantert ble laget for å gurgle og bli blå på nøyaktig 4-års dagen for dens skapelse.
Lydkvaliteten er en miserabel vits. Jeg får ikke innstallert webcameraet mitt og altfor ofte nekter den å godsnakke med trådløst nettverk. Og når den virkelig er i solskinnshumør, fryser den totalt i en slags… Vær-Himmelropende-Patetisk-Vennlig-Mot-Wakka-Demonstrasjon. Jeg må da koble vekk strømkabelen, dra ut batteriet, legge pc`n på et lilla bønneteppe med gullfrynser, tenne røkelse og legge oppmuntrende bilder av ballonger, microbølgeovner, dansende Wall-E`er og vennlige fryseskap mens jeg i tannskjærende frustrasjon forsøker å nynne «Weeping song» i det rette sørgmodige tonefallet.
Fordømte primadonna-mekanikk!! Og måtte alle arrogante datamaskinprodusentamøber som mener at akkurat JEG skal eie en økonomisk ryggrad av gull til å bytte ut dette kommunikasjonsinstrumentet annenhvert år, få akutt tannpine, ryggsmerter, evig råtten ånde, sur, ekkel morgenkaffe, lide av impotens/frigiditet og bad-hair-day hver eneste lørdag inn i all E-V-I-G-H-E-T!!
Det var spørsmålet fra Mr. Bigwell til Rodney i animasjonsfilmen «Robotene». I den norskdubbede versjonen, riktignok, men hans begeistring for oppfinnere med nye finurlige innretninger var stor.
Jeg har fått en dupeditt! En kjempefestlig liten sak funnet hos My Trendy Phone som kan benyttes både på mobilen, pc`n og på ungenes 3DS.
Den får opp lyden, helt enkelt. Noe som definitivt er en fordel når jeg skal høre musikk på mobilen OG på min noe.. utdaterte pc. (Lydkvaliteten er deprimerende, faktisk…) Men med denne..rosa «Soundball» kan jeg oppnå SVÆRT tydelig og god lyd, noe jeg i utgangspunktet ikke trodde var mulig med en så liten sak.
Til jentenes enorme glede var den også ROSA 🙂
Men behøver man mer diskrèt lyd kan man titte på siden med Nokia Headset hvor det var mange, mange andre dingsebomser man kan forelske seg i.
Sommeren var lang og for en gangs skyld varm. (fantastisk!!)
Høsten kom som det vakre fenomen det alltid er, og plutselig var det Oktober.
Hva skriver man når man selv har gjennomgått ganske dyptgripende mentale metamorfoser i løpet av denne planets uunngåelige, raske temperaturskiftninger?
Betyr det noe i det hele tatt?
Neppe.
Ikke for andre enn meg selv og de som befinner seg i min umiddelbare fysiske nærhet.
Selvsagt kan de ikke se det i ansiktet eller på kroppen min.
Heller ikke har jeg skiftet stil, fil, sigarettmerke eller på annet vis revolusjonert min framtoning.
Det er mitt indre landskap som har skiftet fasong.
Selv om jeg ikke ser enden av reisen,(hvem vil se den, uansett?? :-/ ) er det blitt mye lettere å se de mulige veiene jeg kan velge. Og jeg blir ikke lenger overveldet av alle valgmulighetene.
Jeg kan sette meg ned og bare se. Og ta veloverveide, reflekterte valg.
Selv om horisonten lokker, er jeg nå klar over, på et fundamentalt annet vis enn tidligere, at det ALLTID vil være en ny horisont i det fjerne som jeg vil ønske å nå.
Men jeg har det ikke lenger travelt.
Og det er ikke lengre viktig at jeg blir forstått av andre enn meg selv.
