SuperWakka!!
Jess! Det er meg!
Bare det at jeg istedet for å kunne gå uskadd igjennom en atomspregning, fly, løfte hus eller teleportere, har en mye mer spesiell kraft. Jeg har selektiv hukommelse!
Denne evnen var absolutt ikke medfødt, men via intensiv trening, erfaring og ikke minst; min fantastisk velutviklede hjernekapasitet, har jeg nå lært meg å GLEMME. Med vitende og vilje! Og jeg kan faktisk kontrollere denne evne i misunnelsesverdig grad. Da jeg, som alle andre beboere på denne lille planeten lokalisert i spiralgalaksen Melkeveien, har opplevd traumatiske følelsesmessig dyptgripende ting, fant jeg ut at det aller beste er å ikke benytte unødvendig tid på å gjenoppleve disse gang på gang. Hvor i alle dager havner man om man skal sitte å straffe seg selv i all evighet for eksempel?
Ikke ett sted man ønsker å være, iallefall.
Hittil har denne superevnen bare fungert på saker som ligger langt bak i tid. Så nå vurderer jeg seriøst å videreutvikle denne utrolige evne til å kunne drite meg seriøst ut den ene dagen, for å siden kunne stå som ett spørsmålstegn dagen etter om noen konfronterer meg med det.
«Hæ?? Jeg aaaner ikke hva du snakker om, jeg». Mens min åndelige glorie skinner nypusset og ubesudlet over mitt hode. Og så praktisk når noen til og med begynner å snakke om hva jeg har gjort for flere år siden! Jeg kan rett og slett late som om jeg ikke kjenner dem! For deres eget og mitt beste, selvsagt.
Tenk.. Da slipper jeg alt som heter å ta ansvar for egne handlinger!! Og atter andre behøver ikke bekymre seg en dag over hva de har gjort mot meg heller! Det er en vinn-vinn-situasjon! Bort med alt som heter anger, bitterhet, kjærlighetssorg,dårlig samvittighet, elendig selvbilde, vonde minner og selvransakelser.
Hvilken lettelse! Jeg slipper å tenke på fortiden og kan bare surfe videre på gledens bølger mens jeg smiler og nyter min selvvalgte amnesia.
Jeg lurer på om ikke dette kan være den ultimate nøkkel til evig lykke?
mars 25th, 2011 at 18:24
Tb. Du må forveksle meg med en annen her.
Min evne til å tenke rasjonelt er på intet vis endret.
Og lenge uten..? Uten hva?
Noen av dine uttalelser får det til å virke som om vi to aldri har snakket sammen..
😀
mars 25th, 2011 at 18:22
Tusen takk, Annlaug!
mars 24th, 2011 at 22:16
Wakka fortjener det beste:))) Men hun har vært så lenge uten no, at hun ikke tenker rasjonelt:))Som kvinne har hun en mulighet, ja faktisk en meget bra mulighet:))
mars 24th, 2011 at 20:54
Verden er kald for de som bare skal kverulere, så splid og tro at noen menn er gull når de kun er søppel!
Wakka fortener kun det beste!
mars 24th, 2011 at 20:22
hva med og hjelpe:))) Eller er verden blitt et kaldere sted??:))
mars 24th, 2011 at 14:36
Kjære Tb. Du har manglet det en stund.
Og jeg har ingen råd å gi deg, heller.
Jeg mangler ikke noe, faktisk!
Og jeg føler meg mer lykkelig enn på veldig lenge.
🙂 Rart, men sånn er det.
mars 23rd, 2011 at 21:19
Hvordan se julenissen? Hva er fremtiden? Det fleste av oss ønsker og bli en del klokere? Grip muligheten, gå ut og møte verden. Jeg er stor jeg er sterk. Men jeg mangler noe vesentlig i mitt liv no:))
mars 23rd, 2011 at 13:38
Takk, Annlaug! Jeg føler meg super! Jeg føler meg uovervinnelig, faktisk. Men det er sikkert fordi jeg innser at jeg er STOR i sjelen i motsetning til de som desverre har blitt .. nærmest miniatyrer.
:-p
mars 23rd, 2011 at 12:14
Du er super du Wakka 🙂
mars 23rd, 2011 at 00:24
lyset:))) er det meg??? Du fikk, det du signaliserte at du ville ha,,,
mars 23rd, 2011 at 04:35
Snille, forvirrede menneskemann.
Jeg har ikke signalisert annet enn en viss…eh.. Hva skal jeg si..?
Bisk ettertenksomhet, syrlig ironi og eksklusivt i anledning denne (for meg) spesielle dagen; Pur bitterhet 🙂
Heldigvis går slikt svært fort over hos meg.
Jeg er jo SuperWakka med selektiv hukommelse!
Og selv om visse ting ikke blir fullstendig glemt eller noensinne tilgitt, så har jeg definitivt ikke bruk for å huske dette på daglig basis.
Jeg har for mye liv å leve 😉
mars 22nd, 2011 at 17:16
nei, Tb. Jeg skal derimot fortsette. Jeg har slettet bloggen min på sol (intet tap, siden jeg ikke blogger der lengre) Og jeg skal slette fb-profilen også (heller ikke store tapet, jeg er uhyre sjelden der)
Jeg beholder kun denne bloggen. Ellers skal jeg konsentrere meg om å glemme. 🙂 Når alle andre har slike ekstreme glemme-evner, så bør jeg jo ikke skille meg ut ved å bry meg, jeg heller.
mars 22nd, 2011 at 16:56
Sånn er ikke vi som er i fra Trøndelag, grundig analyse, riktig vurdering, og en sosialistisk tanke og handling, i alt vi måtte gjøre:))Dette må du ikke tenke på, KUTT UT
mars 22nd, 2011 at 15:16
det beste er om vi kunnet ta med erfaringen, men lagt fra oss minnet… det hadde jeg blitt med på 🙂
Tror det hadde vert svaret på lykkepillen he he he
mars 22nd, 2011 at 13:00
Vel. Sånn sett finnes det tilfeller hvor jeg har følt at jeg har lært for FORT også, paradoksalt nok.
Med andre ord, misset svært viktige ting fordi jeg hadde det for travelt, ganske enkelt.
Men den evnen til å glemme.. Til å overse. Den er ikke særlig uvanlig. Jeg bare satt og funderte om den evnen ville ha gjort også meg fantastisk lykkelig… Det er jo ett HÅP jeg beskriver her:-)
mars 22nd, 2011 at 12:52
Jo da vi lærer etter en gang, vi må bare teste våre egne grenser, eller så klarer vi å overbevise oss selv at denne gangen, denne gangen skal alt gå så bra.
mars 22nd, 2011 at 12:50
Nå tror jeg du har misset noe viktig angående mennesker, Annlaug. «Folk flest» om jeg skal være så kategorisk, lærer aldri etter EN gang.
Noen lærer aldri uansett hvor mange ganger de gjør en feil og atter andre lærer (for) sent.
Dette handler om mental smerte.
Elementære ting som å passe seg for fysisk skade er noe annet. Jeg vil tro det læres instinktivt og på helt andre vis enn hvordan man unngår følelsesmessige skader.
mars 22nd, 2011 at 12:45
Enig, men er det ikke slik da at det er erfaring som hindrer oss å gjøre samme feil to ganger?
De sier jo at barn trenger å slå seg, få skrubbsår for å skjønne at man ikke kan rase ned en bakke på sykkelen, som eks?
Blir det ikke det samme, hva hindrer meg i å gå på tynn is om jeg ikke VET det er farlig 😉
mars 22nd, 2011 at 12:40
Heh…Annlaug. Du MÅ innrømme at dette hadde vært en fabelaktig evne å ha!!
Psykologer ville muliges kalt det fortregning, men jeg ser kun det positive i en slik ting! 😀
GlemDet.com.
Hvor masse slitsomt tankearbeid og følelsesmessig elendighet ville ikke forsvinne problemfritt og uten ett spor?
mars 22nd, 2011 at 12:34
Ha du lurer ikke meg 😛