Spring
Tenk om Skjebnen eller Gud eller et-eller-annet høyerestående vesen bestemte alle valg hvert enkelt mennesker skulle ta.
Hva om framtiden var hugget i stein?
Noen ganger kan jeg virkelig få det inntrykket.
Hadde det faktisk vært tilfelle, ville jeg ha ønsket å legge meg ned og dø fordi jeg overhode ikke eide frihet til å velge hvordan jeg ville leve mitt liv.
Om man mistrives med det som er… Bør vi ikke alltid i det minste forsøke å endre på situasjonen?
Jeg jobber med saken. Fordi jeg har ett mål jeg inderlig ønsker å nå.
Siden vi mennesker har noe så håpløst unyttig som følelser, blir man faktisk tvunget til å ta hensyn til dem.
Å gjøre slik jeg har gjort i veldig lang tid; Ignorere dem eller dissekrere dem ned til pyntelige små vanskapninger som passer perfekt inn i en psykoanalytisk freakshowboks, er sikkert bra.
Men gjør det meg til ett bedre menneske?
Om jeg er klar over at ditt eller datt antagelig er drivkraft bak et ønske…. Gir det meg annet enn følelsen av at jeg utelukkende er satt sammen av egoisme, instinkter og barndomstraumer og at Livet kun er en evig, gjentagende sirkel av fornuft? At jeg egentlig burde føle skam og at alt jeg inderlig ønsket meg bare var hjernespinn? Hvordan skulle jeg skaffe framgang for meg og mine på hvilket som helst område i livet om noen sablet ned min kreativitet med regler for hva som kan godtas eller ei? Vi er tenkende vesener og bør utelukkende stole på intellektet.
Og når man handler ut fra følelser, er man i sannhet på gyngende grunn, og bør analyseres!!
Fuck analyser. Jeg gidder ikke tenke mer. Jeg er ferdig med å tenke.
Jeg må forsøke å bryte ut av denne tankesirkelen.
Jeg har ikke tid, ganske enkelt.
Hva om jeg sitter her og grubler og kaster vekk en hel masse uvurderlig tid på “hva om”, “kanskje” ,”sånt kan man ikke gjøre”, osv, osv.
Jeg har tippet over det surret. Jeg orker det ikke mer.
Nå må det skje noe konkret. Avgjørelser må tas.
Stillhetens tid er forbi. Og jeg er i svevet…
Uansett hvordan nedslaget blir, har jeg iallefall våget spranget.
mars 21st, 2011 at 22:18
Ja hør på en mann… se hvor bra verden vi lever i når de skal styre med ting…
mars 22nd, 2011 at 11:51
Annlaug.. 😀 Min Wakkalinisme ville løst alle slike problemer :-p
mars 21st, 2011 at 20:36
??? Det er vel ikke Ulva som er tema her i det hele tatt? Tåpeligheter, Tb!
mars 21st, 2011 at 20:16
for det første kan du glemme Ulva, hør på en mann du:)) mye lurere det:))
mars 21st, 2011 at 19:14
Tb. Jeg skal finnet ut hvilken retning livet mitt skal ta! Meget subtilt beskrevet, men det er i basis eksakt det alt handler om nå.
Så får vi se da… 🙂
mars 21st, 2011 at 18:48
Gi meg eksakt info om hva du skal gjøre?? Hva skal du gjøre no?? Først og fremst trenger du og bli «hel« du vet vell, hva du skal gjøre for og bli happy??
mars 21st, 2011 at 13:51
Du er den eneste som faktisk eksakt vet hva dette dreier seg om..
Men jeg kan liksom ikke forestille meg at ingen andre har forsøkt noe slikt, da. Hehe…
Mulig dette er hva det kanskje handler om for meg.
Hva som er viktigest?
Å makte å ta ansvar for hva jeg virkelig vil. Ikke bare drømme om det.
Men forsøke på best mulig måte å leve ut sine innerste ønsker.
Ikke bare blindt stole på «skjebne».
Jeg tror ikke på den uansett.
Så hvordan skal jeg ha tillit til det?
🙂
Men suget i magen er ikke bare lett å leve med akkurat nå.
Jeg har ennå ikke brutt vannflaten.
mars 21st, 2011 at 11:54
Tøff var du, jeg mener så utrolig tøff har ikke høst om noen søm hadde turt det samme som deg… venter sammen med deg jeg merker jeg…