Hva jeg ikke er

Etter en særdeles god samtale med min beste venninne, har jeg fundert en del.
Det finnes uendelig mange egenskaper jeg ikke noensinne kommer til å inneha i dette livet.
Og jeg antar dette er noen av grunnene til min mildt sagt urolige livstilværelse.
Visse ting har jeg med min aller beste vilje FORSØKT å få til.
Men det fungerer ikke.
Ordnede sykluser som gjentar seg evig.. hverdagsidyll…
Jeg kommer aldri til å klare å bli noens søte lille konemor med forkle, middag på bordet, smårutete, nystrøkne kjøkkengardiner og godhjertede vafler til en masse naboer som kommer innom i søkk og kav.
Jeg kommer aldri til å takle å bli fattet inn i en firkantet ramme med blomster og utedasshjerter på mens jeg sitter med min prektige mann og 2 ½ barn og pludrer foran tvn.
Jeg kommer desverre aldri til å klare å trives med rutiner.
For det er noe de aller, aller fleste rangerer høyt på prioriteringslista si.

Jeg er rett og slett ustadig. Skiftende i form som en sky på himmelen.
Og antagelig like rastløs. Jeg blir ulykkelig av stillstand.
Jeg blir rastløs og misfornøyd av foreldremøter, gulvvask, hagestell, gardinskifte og tomprat.
Jeg kaster gjerne vekk noe fantastisk til fordel for en eller annen latterlig idealistisk idè om å redde mentalt skadeskutte løsfugler.Og jeg synes faktisk det er vemodig. Det gjør meg mange ganger rasende på meg selv.
Jeg går glipp av stabilitet, trygghet, ro og fred.
Hvorfor kan jeg ikke ønske det og virkelig mene det?

Jeg skulle helhjertet ønske at jeg helhjertet kunne ønske meg det!!

Jeg innbilder meg at Livet hadde vært 100% enklere da.

Men hadde da Wakka vært Wakka?

Antagelig ikke…

Jeg hadde savnet meg selv dypt og inderlig om jeg forsvant.

Men man lærer av sine feilgrep, og kanskje har jeg forandret meg mer enn jeg trodde jeg var i stand til for ett par års tid tilbake. Og det.. er jo en oppmuntrende tanke!




11 Responses to “Hva jeg ikke er”

Leave a Reply