Kali
Jeg har forsøkt å sammenfatte en del litteratur som stort sett bare er tilgjengelig på engelsk om Kali.
Denne Gudinne blir framstilt som den nærmest personifiserte grusomhet, men bærer i seg de dypeste og uunngåelige sannheter som mennesker til alle tider har latt seg skremme av, forsøkt å unngå og søkt frelse for.
Kali, hinduisk gudinne (sanskrit:काली):
Likbrennerenes Gudinne. Mor. Jomfru. Fortærer. Ødelegger. Livgiver. Beskytter.
Kjent fra Devi Mahatmya, en tekst fra det femte eller sjette århundre e.Kr.
I denne teksten blir hun beskrevet som en skapning født fra pannen av gudinnen Durga (Det mest brukte navn på Shivas hustru) under en av hennes strider med de onde kreftene i verden. (Selv om legenden forteller at hun fødes fra Durga, er Kali ett aspekt av Durga. Man kan karakterisere Kali som Durgas sinne og raseri personifisert i en ny Gudinne)
Legenden forteller at Kali ble så involvert i drapsorgien at hun mistet all sans og beherskelse og begynte å ødelegge alt hun kunne få øye på.
For å stoppe henne, kastet Shiva seg under hennes føtter.
Sjokkert av dette synet, stakk Kali ut sin tunge i forbauselse, og stoppet endelig opp i sin morderiske beserkgang.Derfor er oftest Kali avbildet med en overrasket mine, stående med en fot på Shiva’s bryst, den andre på hans lår, med sin enorme tunge stikkende ut av munnen.
Kali identifiseres gjerne med direkte som Durga, og er sentral i den hinduiske tantrismen.
Men Kali dyrkes også ofte i kraft av seg selv og hennes kultus er spesielt populær i Bengal.
Hun fremstilles ofte naken, smykket med avhugne hoder, i vill dans på slagmarken eller likbrenningsplassen.
Selv i sin grusomme form er gudinnen gjenstand for sine tilbederes ekstatiske kjærlighet (bhakti), og en rik hymnediktning, særlig på bengali, lovpriser Kali.
I kulten tilbes hun i egne templer der hun får blodige ofre, vanligvis geiter.
Kali Ma, kalt «Den mørke mor».
Hun har fire armer, med et sverd i den ene hånden og hodet av en demon (Ravana el Raktabija ) i en annen.
De to andre hender velsigner hennes tilbedere, og maner dem: «frykt ikke»!
Hennes tunge stikker ut av munnen, øynene er røde, og ansiktet og brystene er besudlet med blod der hun står over Shivas kropp.
Hun har to dødningehoder som øreringer, et halskjede av femti menneskehoder som står for de femti bokstavene i alfabetet sanskrit, som symboliserer uendelig kunnskap.
Hennes svarte hudfarge symboliserer hennes altomfattende og transcendentale natur.
Mahanirvana Tantra sier;
«Akkurat som alle farger forsvinner i svart, så forsvinner alle navn og former i henne. Hennes nakenhet er urtid, grunnleggende, og gjennomsiktig som Naturen – jorden, havet og himmelen. Kali er befridd fra illusoriske dekker, for hun er utenfor all Maya(?) eller «falsk bevissthet.» Hennes hofteholder av menneskehender representerer arbeid, og frigjøring fra karmasyklusen. Hennes hvite tenner viser henne indre renhet, og hennes røde, rullende tunge indikerer hennes altetende natur – hennes ukritiske nytelse av alle verdens gode smaker.Hennes sverd er ødeleggeren av falsk bevissthet og de åtte båndene som binder oss.
Hennes tre øyne representerer fortid, nåtid og fremtid», – de tre moduser av tid – en egenskap som ligger i selve navnet Kali (‘Kala’ på sanskrit betyr tid).
Den eminente oversetteren av Tantriske tekster, Sir John Woodroffe i Garland of Letters, skriver:
«Kali er så kalt fordi hun fortærer Kala (Tid), og deretter fortsetter hennes egen mørke formløshet.»
Kalis nærhet til kremasjon begrunnes der de fem elementene eller «Pancha Mahabhuta» kommer sammen, og alle verdslige vedlegg blir frigitt, som igjen peker mot syklusen av fødsel og død. Den tilbakelente Shiva ligger nedbrutt under føttene på Kali, og antyder at uten kraft Kali (Shakti), er Shiva inaktiv og maktesløs.
Den klassiske framstillingen av henne stående over sin døde gemal, Shiva, mens hun fortærer hans innvoller, innebærer nok en tolkning av scenarioet.
Kali sies i dette aspektet å være; «Den hugrende jord, som fortærer sine egne barn og feter seg opp på deres lik …»
Hun er bildet på det feminine, særlig morsaspektet, fordi liv og fødsel er ubønnhørlig knyttet til død og ødeleggelse.
Giver av liv samt fortærer av sitt avkom.
Hun blir fryktet sterkere enn Shiva, sin mektige gemal.
Trolig virker bildet av den sinte, straffende, kastrerende Far mindre truende enn den destruktive morsfiguren Kali respresenterer.
Kanskje fordi hun symboliserte den ubønnhørlige virkeligheten døden, mens han bare symboliserer en smertefull dom FØR døden.
Kali var havet av blod i begynnelsen av verden.Hun er den opprinnelige massen hvori alt liv blir vekket.
Hennes endelige ødeleggelsen av universet er manifestert i ødeleggelsen av den enkelte, selv om hennes karmahjul alltid bringer reinkarnasjon.
Etter døden kommer «ingenting-til-alle», noe som tantriske vismenn kalte den tredje av tre tilstander; å oppleve det var som opplevelsen av drømmeløs søvn.
Denne tilstanden ble også kalt «Altets skjød, begynnelsen og slutten av vesener.»
Et aspekt som dukker opp i alle myter som omhandler dommedag, hvor Kali i dette tilfelle representerer det arketypiske Kaos.
Den fullstendige dyptgripende betydningen av funksjonene til Kali som liv-giver, bevarer, og jeger, som er mindre kjente manifestasjoner av gudinnen, har blitt forkastet eller ødelagt gjennom århundrene.
Mange vestlige tolkninger av Kali i kunst og litteratur viser utelukkende til det destruktive aspekt av denne gudinnen, og har en tendens til å framstille henne som gjennomgående skremmende og ond.
I London Museum er et bilde av henne som er merket «Kali-Å ødelegge Demon.»
The Encyclopedia Britannica forkaster henne fullstendig som opphav til livgivende begynnelse.
Gudinnen er nevnt i en kort avsnitt som partneren til Shiva, og «en gudinne av sykdom.»
I hinduismen har Kali alle tre funksjoner som er tildelt gudene:
Brahma, skaperen, Vishnu, som bevarer, og Shiva, ødeleggeren.
Det bemerkes at Vishnu, som er antatt å ha ført verden ut av primalavgrunnen, skrev følgende om Kali: «Mor er årsak til all forandring, manifestasjon, og ødeleggelse … hele universet hviler over henne, stiger ut av henne og smelter inn i henne.
Fra Henne krystalliseres de opprinnelige elementer og kvaliteter som konstruerer en tilsynelatende verden.
Hun er både mor og grav …
Gudene selv konstrueres ut av hennes modersubstans, som er både bevissthet og potensielle glede. »
Som mor ble Kali kalt Skatte-Huset Medfølelse (Karuna), giver av liv til verden, livet til alle liv.
Til tross for populær vestlig tro på at hun er bare er et symbol på ødeleggelse, er hun kilden til alle slags kjærlighet, som renner ut i verden gjennom Kvinnene; hennes agenter på jorden.
Dermed er det sagt om en mannlig tilbeder av Kali, «bøyer ned ved føttene til kvinner,» om dem som sine rettmessige lærere.
Noen sier navnet Eva kanskje stammer fra Kali’s leva eller Jiva, det opprinnelige kvinnelige prinsippet om manifestasjon,i det hun fødte sin «første manifestert form» og kalte ham Idam (Adam).
Hun bar samme tittel gitt til Eva i Det gamle testamente: Mother of All Living (Jaganmata).
Selv referert til som «En»,er Kali alltid en treenig Gudinne:
Jomfru, Mor, og Gammel viskvinne.
Denne triaden som ble dannet for kanskje så mye som ni eller ti tusen år siden, har blitt manifestert i mange kulturer.
Kelterne med trippel Morrigan, grekerne med sin trippel Moerae, de norrøne med sine normer, romerne med sine Fates og triadisk Uni (Juno), egypterne med trippel Mut, og den arabiske Moon-gudinne.
Kali kan identifiseres overalt.
Hennes treenigheten er gjenkjennelig i den kristne trippel-Guddommen.
Tradisjonelle vestlige kulturer konkluderer gjennomgående at Gudommer alle er mannlige,
men i det gamle hebraiske testamentet er ordet for Ånd, ruwach,et hunkjønn.
Blodoffer var like viktig i tilbedelsen av Kali som de var i dyrkelsen av den tidlige bibelske Gud.Denne Gud befalte at blodet skal tømmes på hans alter (Mosebok 29:16) for syndenes forlatelse. (Nr 18:09)
Jødiske prester spiste det ofrete kjøttet selv, mens troende av Kali fikk lov til å spise sine egne offergaver.
Kali krevde at bare mannlige dyr ble ofret, en skikk som går tilbake til den primitive tro at hannen ikke har noen del i generasjons-syklusen.
Guden Shiva, Kali’s ektefelle befalte at dyr av hunkjønn ikke skulle bli drept på alteret.
De tantrisk tilbedere av Kali godtok hennes forbannelse og destruktive natur.De visste at livets mynt har to sider, livet og døden.Og den ene siden kan ikke eksistere uten den andre.
Hennes hengivne mannlige tilbedere ville sagt at hun var; «Hans Gudinne, hans kjærlige mor, som gir fødsel og elsker ham i kjødet, ødelegger hun også ham i kjødet. Hans bilde av henne er ufullstendig hvis han ikke også kjenner henne som hans søndersliter og fortærer. »
Navnet Kali Ma kommer fra Kalma som hun ble kalt i Finland, en som jakter i graver og fortærer de døde.
Hun blir også kalt den Svarte Gudinne.
Europeisk «hekser» dyrket henne på gravsteder av samme grunn som de tantriske yogier og dakiniene dyrket henne under kremeringssermonier som Smashana-Kali:
Lady of the Dead.
Tidligere hedninger tilba henne på gravplasser som Svarte Moder Jord.
Og på romerske gravstener står frasen;
mor fødte meg- mor bar meg- mor tok meg tilbake.
Kjærligheten mellom den guddommelige mor og hennes menneskebarn er unik.
Kali, Den Mørke Moder og hennes tilhengere har ett svært kjærlig og intimt bånd, på tross av hennes fryktelige utseende.I dette forholdet er tilbederen et barn og forutsetter at Kali tar form av den stadig omtenksomme Mor.
Kalis forkledninger og navn er mangfoldige.Shyama, Adya Ma, Tara Ma og Dakshina Kalika, Chamundi er populære former.Så er det Bhadra Kali, som er mild, Shyamashana Kali, som kun bor i bakken under kremasjonsstedet.
De mest kjente Kalitempler er i Øst-India – Dakshineshwar og Kalighat i Kolkata (Calcutta) og Kamakhya i Assam, et sete for tantrisk praksis. (Byen Calcutta er forøvrig oppkalt etter Kali)
Ramakrishna Paramhamsa, Swami Vivekananda, Vamakhyapa, og Ramprasad er noen av de legendariske hengivne av Kali.
En ting var felles for disse helgener – alle elsket gudinnen så intimt som de elsket sin egen mor.
«Mitt barn, du trenger du ikke vite mye for å behage meg.Bare Elsk Meg Inderlig.Snakk til meg, som du ville snakke med din mor,hvis hun skulle holdt deg i sine armer. »
Kilder; Kali, The Dark Mother,
diverse andre tilfeldige nettsteder og Wikipedia.
august 15th, 2014 at 13:38
Dette var interessant! Har en venn som ser på Kali som sin Gudinne, så måtte lese litt mer om denne Kali! Så bra du har samlet det slik!
Ble fasinert! Tusen takk!
april 5th, 2011 at 16:09
Ja, «wakka»…
Kali er fantastisk 😉
april 5th, 2011 at 15:53
Kali.. Nice 🙂
august 18th, 2010 at 22:02
Hm. Hva ansporet meg til å skrive om Kali..?
Antagelig min søster:-) Og min nye innstilling til livet.
Min søster insister på at man må bli tøffere, ta mindre hensyn, være krevende og ikke alltid ta den defensive veien.
Og.. Selvsagt; Aspektet ved å ødelegge noe dårlig til fordel for noe godt.
Forkast det (opp)brukte til fordel for noe mer givende.
OG…det faktum at jeg selv ville lese og lære mer om Kali, men oppdaget at det var forbausende lite norsk lesestoff om henne på nettet.
august 18th, 2010 at 21:56
Ikke få meg i gang nå!
Men forventet ikke det var den veien, heller den andre. Er jo bare tvetydigheter i katolske riter å handlinger!
Men hva fikk deg til å skrive om Kali? Hva slags tanker brakte denne damen på banen ???
august 18th, 2010 at 21:50
Hehe.. Catarina av Sienna, ja..:-p
Hun hadde en del ekle ting for seg!
Og romantisert er nok hinduismen, men dog ikke like full av mystiske tvetydigheter, overjordisk hellighet og uoppnåelige idealer i like sterk grad som eksempelvis katolsk kristendom.
Og Islam influerte hinduisme? Ja, herregud, for å si det sånn. Alle religioner er jo i slekt! Det forteller du meg hele tiden:-D
Og jeg har ennå ikke funnet noen spesifikke argumenter som taler imot. Så det så:-)
august 18th, 2010 at 21:45
Ehhh kom på den bloggen din om hun som ble kanonisert til helgen! noe med spise ja… ekle ting!
Ja enig med deg at de ikke pakker ting inn, men noe romantisert er jo Hinduismen å bare se på Shiva. Men at det er innflytelse fra Islam i denne religionen viste jeg ikke. Leste det et sted bare for noen dager siden 🙂
august 18th, 2010 at 21:34
Hinduismen pakker ikke realitet inn i bomull, kaller det moral og forsøker å forvanske den til det ugjenkjennelige, nei:-)
Og Kali er min store heltinne.
Kvinner behøver å anerkjenner sine destruktive sider også.
Ikke bare ha Jomfru Maria som forbilde og eneste rettesnor. Som det uoppnåelige og opphøyde vesen hun representerer, tviler jeg på at det finnes ett menneske i live som kunne ha alle hennes dyder.
Det idealet er forhåpentligvis på vei til å dø ut, siden man heldigvis har innsett at kvinner faktisk har mer enn ett aspekt.
(selv om noen av oss enda svever i den villfarelsen om at alt er Svart eller Hvitt)
august 18th, 2010 at 21:15
Alle har vi en mørk side i oss, de fleste religioner prøver å lære oss at vi må undertrykke den delen av oss, men jeg føler at hinduismen har et syn på ting som er befriende på mange måter.