Det gode mennesket
Du bruker ditt liv til de gode tingene.
De snille følelsene.
Du  bruker ditt liv til å gjøre alle til lags.
Du håper ingen skal  mislike deg.
Du gjør alt godt igjen, selv når oppståtte konflikter  ikke var din feil.
Du forstår. Du tilgir.
Du gir av deg selv til  alle som behøver det.
Du har alltid tid. Du krever aldri noe av noen.
Det  eneste du ønsker deg er hederlighet og oppriktighet.
Du leter alltid  etter det beste i mennesker.
Du bruker all din tid som du ofte ikke  har, til å høre på andres sorger.
Ditt filter har vide masker.
Du  er en filantrop og en som elsker alle.
Du har intet annet valg, for  du er naiv. Godhjertet.
Du eier en styrke i din tro på andres godhet.
Du  vet den finnes der inne…
Langt inne, mange ganger, men i bunnen er  alle gode og ville valgt det gode om de hadde de rette forutsetninger.
Er  det din jobb å hele ondskapen i verden?
Hva er din lykke?
Hva er  din lønn for din utholdenhet…..?
Er ditt ettermæle…..?” Jeg har vært  et godt menneske”?
Er selvtilfredshet din optimale bekreftelse på at  ditt liv har vært verdt noe..?
Hva betyr godhet?
Hva gir det?
Hvem  trøster deg når verden nok en gang har bevist for deg at din godhet og  din forståelse var bortkastet tid?
Hvem heler din brutte tillit? Hvem  fornyer troen?
Og når alle slagene du mottar har gitt deg sår du  aldri kan hele..
Hva gjør du? Går du ufortrøndet videre..?
Sier du  til deg selv at disse mennesker ER gode, selv om de gang på gang viser  at de ikke bryr seg om deg?
Hvem er du? Er du en følelsesmessig  masochist? Tråkk på meg…..
Bare bruk min kjærlighet. Bruk den opp.  Jeg krever intet.
Jeg er glad noen vil ha meg. Jeg er glad noen har  bruk for meg.
Jeg har intet behov for egen lykke. Min lykke er andres  lykke.
Er ikke da din godhet tom…?
Er ikke da din integritet  egentlig et vakkert glasshus?
Nei.
Du skal kreve.
Du skal  forlange.
Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som blir begått  mot deg selv…
Du skal ikke gi uten å sørge for å få tifold tilbake.
Du  skal alltid forvente at andre gjør sitt beste ovenfor deg.
Du skal  aldri glemme urett.
Du skal aldri tillate deg selv å bli ulykkelig på  grunn av andre.
Meg selv. Deg selv.
Er det eneste.
Hva betyr  de andre…?
Er de ikke kun et middel for å gjøre DEG lykkelig?
Den  gyldne middelvei.
Joda. Men i livets kronglete korridorer går man  fort vill.
En labyrint. Ariadnes garnnøste hadde vært fint å ha i sin  søken etter irrgangenes utgang eller midtpunkt.
Bare synd man må  klippe tråden så ofte.
Bak deg.. Ligger de løse trådender. De  feiltrådte stier.
De kan aldri knyttes sammen til en fullstendig rett  tråd igjen.
Skjøte på. Reparere. Ombestemme seg.
Et godt  menneske.. Trenger kanskje ikke klippe sin tråd så ofte.
Men om de av  den grunn slipper å møte labyrintens Minotaurus..?
Ikke alle kan  overvinne monsteret. Noen av oss blir spist.
Og det er ofte de  “gode”.
De smaker best for livets Minotaurus.